Aldri mer Tsjernobyl!

Våre krav:

1. Norske myndigheter må tydelig kreve at atomkraftverkene på Kola og ved St. Petersburg snarest mulig legges ned.

2. Norske myndigheter må kreve at Oljefondet trekker ut alle sine investeringer i atomindustri.

3. Norge må jobbe for en internasjonal avtale mot atomkraft, og være tydelig på at det ikke er en løsning for å redusere utslippene av farlige klimagasser.

4. Norge må gå imot hviterussiske myndigheters planer om å bygge et nytt atomkraftverk i landet.

5. Norge må kreve fortgang i byggingen av en ny sarkofag rundt Tsjernobyl atomkraftverk.

Tsjernobyl-ulykken
På formiddagen den 26. april 1986, helt nord i Ukraina, eksploderte reaktor nummer fire ved atomkraftverket i Tsjernobyl. Skyer av radioaktivt nedfall ble pumpet ut over området og spredte seg over store deler av Europa og Norge. Ved Tsjernobylulykken ble det sluppet ut mellom 100 og 400 ganger mer stråling enn bombene sluppet over Hiroshima og Nagasaki. Spor av strålingen ble funnet i alle land på den nordlige halvkule, og blant annet har Norge fortsatt områder under nøye oppsyn på grunn av forurensning fra Tsjernobyl.

Hviterussland, et lite land i Øst-Europa med en befolkning på 10 millioner, ble aller hardest rammet av ulykken. 70 prosent av det totale radioaktive nedfallet fra ulykken falt ned over en fjerdedel av landet.  Nedfallet rammet mer enn 2,2 millioner mennesker, inkludert 500 000 barn.

Mer enn 100 personer døde av eksplosjonen og strålingen på dagen av Tsjernobylulykken, men den stadig pågående helseeffekten av ulykken er enorm. Nyere rapporter viser at konsekvensene av Tsjernobylulykken er over enkvart million krefttilfeller og nesten 100.000 med dødelig utfall de siste 25 årene. En av de største virkningene av katastrofen er de sosiale og samfunnsmessige konsekvensene for hundretusener av mennesker som ble evakuert fra sine hjem.

Tsjernobyl i dag
Reaktor nummer fire ble etter ulykken bygget inn i sement i et forsøk på å stoppe strålingen. Det ble deretter konstruert en sarkofag av betong rundt reaktoren, for å hindre ytterligere utslipp av radioaktivitet. Denne sarkofagen er nå i svært dårlig forfatning. Et internasjonalt arbeid pågår for å bygge en ny sarkofag, og blant annet Norge har bevilget penger.  Planlagt byggestart var for 7 år siden, men byggingen er ikke kommet i gang. Hvis den gamle sarkofagen faller sammen over reaktor-ruinene vil dette kunne gi enorme radioaktive utslipp i atmosfæren over Europa.  

Atomkraft i våre nærområder
Rett ved norskegrensa ligger Kola atomkraftverk, som har fått utvidet levetid i flere omganger. Utenfor St Petersburg ligger verdens største og mest usikre atomkraftverk med samme type reaktorer som Tsjernobyl. Dette anlegget ligger mye nærmere Norge enn Tsjernobyl. Også dette kraftverket har fått forlenget levetid og bygging av nye reaktorer er allerede i gang. En ulykke ved dette atomkraftverket kan i verste fall gjøre store deler av det norske Østlandet og Sør-Sverige ubeboelig.

Utfasing av atomkraft
Etter ulykken i Fukushima diskuterer nå flere land utfasing av atomkraft. Europeisk miljøbevegelse arbeider for en utfasing av atomkraft i Europa. Selv om sannsynligheten for atomulykker er liten, kan konsekvensene selv ved små hendelser være store. Verden har sett gjentatte ganger at det usannsynlige skjer, med langsvarige problemer som resultat.

Udemokratisk atomkraft
Planer om ny atomkraft og forlengelse av levetid for gamle reaktorer, er ekstra problematiske i land der demokrati og sivilt samfunn har dårlige kår. Hviterussiske myndigheter planlegger nå å bygge et atomkraftverk i landet, selv om landet ble hardest rammet av Tsjernobyl-ulykken og befolkningen er sterkt kritiske til disse planene. 

Penger i atomkraft
Gjennom Statens Pensjonsfond - Utland, bedre kjent som oljefondet, har Norge satset milliarder i det japanske selskapet Tokyo Electric Power Co (TEPCO), som eier og driver atomkraftverket Fukushima Daiichi. Oljefondet har også eierandeler i atomkraft gjennom andre selskaper, blant annet franske Areva som er store på atomkraft.

Bred støtte
En rekke organisasjoner har sluttet seg til Naturvernforbundet og Natur og Ungdom sine fem krav til norske myndigheter. Disse er: