Brev til Hydro

Viser til NTB-melding per 28. mars hvor Eivind Reiten annonserer Hydros planer for deltakelse i aluminiumsverk i Murmanskregionen. Etter det Natur og Ungdom kjenner til er det i planene som ligger til grunn for prosjektet tatt høyde for at aluminiumsverket skal drives med gass fra Barentshavet. Det er imidlertid mye som antyder på at aluminiumsfabrikken må motta kraft fra Kola atomkraftverk. På grunnlag av dette ber Natur og Ungdom om svar på om Hydro kan utelukke muligheten for sin deltakelse i aluminumsprosjektet om fabrikken må drives med kraft fra Kola atomkraftverk.

Bakgrunn
Kola atomkraftverk ligger 20 mil unna den norsk-russiske grensen. Det består av fire reaktorer, hvor to av dem nettopp fikk forlenget levetiden med 15 år, trass i at de allerede hadde overskredet anbefalt levetid på 30 år. De to eldste reaktorene har blitt klassifisert på høyt farenivå, på lik linje med Tsjernobyl-typen. I IAEA er det bred enighet om at denne typen reaktor er mest utsatt for ulykker, og de har beregnet at det vil være Œ sjanse for en alvorlig reaktornedsmelting ved de to eldste reaktorene i løpet av en driftsperiode på 23 år.[1] Det er nå 33 år siden den første reaktoren ble satt i drift.

Siden 1993 har Norge vært den største bidragsyteren til at det skulle installeres og iverksettes sikkerhetstiltak ved Kola atomkraftverk. Samtidig har Norge prøvd å utøve press overfor russiske myndigheter for at russiske myndigheter skal iverksette nedstenging av Kola atomkraftverk. Regjeringen slo fast i 1993 at det var i Norges interesse å bli en aktør på russisk side og bidra til oppryddingen av radioaktiv forurensning gjennom st. meld 34 (1993-1994) Om atomsikkerhet og kjemiske våpen i våre nordlige nærområder. Hovedmålet med denne meldingen var i første omgang å gjennomføre en kartlegging av miljøkonsekvenser og finansieringsbehov. Dette resulterte i opprettelsen av Handlingsplanen for atomsaker i 1995. Siden da har det over statsbudsjettet blitt bevilget om lag 130 millioner til sikkerhetstiltak på Kola atomkraftverk.

Den rød-grønne regjeringen ønsker å videreføre arbeidet for nedleggelse og fastslår i Soria Moria erklæringen at Norge må øke sin innsats overfor Russland for å få stanset atomkraftverket på Kola. I dag forsyner atomkraftverket Murmansk regionen med kraft som kan drive tungindustrien i regionen, som igjen skaper arbeidsplasser. I tillegg er det store kostnader tilknyttet til nedstenging av reaktorene. Disse to faktorene gjør at motivasjonen hos russiske myndigheter for å iverksette prossessen for nedleggelse av Kola atomkraftverk er lav. Det vil være vanskelig å stenge atomkraftverket uten ønske om stans fra russiske myndigheter.

Aluminiumsplaner i Nordvest-Russland
Natur og Ungdom er svært bekymret for at aluminiumsverket må drives med kraft fra Kola atomkraftverk før gassproduksjonen i Barentshavet er i drift. Vi viser til uttalelser fra guvernøren i Murmansk, Yuri Evdokimov til NRK Finnmark 17. mars 2006, hvor han ikke utelukker en løsning med gass som energikilde på sikt, men at det kan bli aktuelt med atomkraft som løsning. Guvernøren sier videre at han ønsker at prosjektet skal oppstart allerede i 2008.

Vi ønsker også å vise til uttalelser fra analysebyrået Econ til NRK Finnmark 17. mars 2006, hvor det hevdes at den eneste tilgjengelige overskuddskraft i regionen før Shtokmanfeltet kommer i produksjon kommer fra Kola atomkraftverk. Det er blitt satt flere tidsfrister til når

Shtokmanfeltet skal komme i produksjon, siste offentlige standpunkt er etter hva Natur og Ungdom kjenner til 2010. Tidligere satt oppstartsdato på Shtokmanfeltet har flere ganger blitt utsatt, og Gazprom har antydet at 2015 og etter 2020 kan være mer realistiske anslag. [2]

I lys av uttalelser fra myndigheter på russisk side og de faktiske forhold er Natur og Ungdom bekymret for at aluminiumsfabrikken vil drives med elektrisitet fra Kola atomkraftverk. En aluminumsfabrikk drevet med elektrisitet fra Kola atomkraftverk vil være en motivator for videre forlengelse av atomkraftverkets levetid for russiske myndigheter. Dette vil være svært beklagelig da det aktivt motarbeider miljøbistanden som Norge har bidratt med siden starten av 90-tallet for å få stanset driften ved det foreldede atomkraftverket. Det samme vil angå miljøarbeidet som både norske og russiske miljøvernorganisasjoner har lagt ned for å få stengt Kola atomkraftverk.

Natur og Ungdom ber om svar på om Hydro kan utelukke muligheten av sin deltakelse i aluminumsprosjektet om fabrikken må drives med kraft fra Kola atomkraftverk.

Med vennlig hilsen

Elisabeth Sæther
Fagmedarbeider
Natur og Ungdom