Våren 1999 avslørte Natur og Ungdom et hittil hemmelig atomlager på Institutt for Energiteknikk (IFE) sitt anlegg på Kjeller. Lageret inneholder 2.850 liter med flytende høyaktivt atomavfall. Rommet der avfallet befinner seg har så høyt strålingsnivå at Strålevernet har funnet det uforsvarlig å inspisere. Nå er IFE pålagt å overføre avfallet til fast form, for framtidig deponering.
Av Erik Martiniussen erikm@nu.no
Kjellerlageret inneholder historisk avfall etter Uranrenseanlegget som var i drift på Kjeller på 60-tallet.
Lagerets innhold
I alt inneholder lageret 1.060 kg. naturlig bestrålt uran og 15, 4 gram plutonium. Avallet er løst opp i 2.850 liter salpetersur løsning. Løsningen oppbevares i tre syrefaste tanker og fire innvendig polyetylenbelagte tønner i kjelleren på Radavfallsanlegget på Kjeller.
Lageret inneholder også en tank med 100 kg ubestrålt uran i 670 liter salpetersur løsning, som tidligere ble brukt til eksperimentell virksomhet på reaktorskolen på Kjeller,
Atomsuppe
IFEs solidifiserings-plan går ut på å pumpe den høyaktive løsningen ut aveksisterende lager og opp til Radavfallsanlegget. Her skal atomsuppa samles i et stort dryppetrau, og under omrøring skal blandingen tilføres amoniakk. På den måten vil uranet og plutoniumet felles ut, og kunne lagres i egne tønner som såkalt Yellow cace. I fast form utgjør avfallet et mye mindre lagrings og sikkerhetsproblem. Det som er igjen av restløsning ønsker IFE å blande med betong og overføre til Himdalen anlegget.
Statens Strålevern mener planen er interessant. De vil i nærmeste framtid ha et møte med IFE om planen.
NU mener
Før Natur og ungdom avslørte lageretes eksistens var lageret et ikke tema. På et tidspunkt speret til og med IFE den tidligere adkomstvegen til lageret, og det eksakte innholdet i tønnene ble glemt. Dette har forverret løsningen av problemet. Eneste adgangsveg til lageret er i dag via en vindeltrapp fra etasjen over. For å behandle avfallet må atomsuppa derfor pumpes ut av eksisterende tønner og tanker, og overføres via trapper og korridorer, gjennom en slange til behandlingsstedet i etasjen over.
Natur og Ungdom syns det er positivt at IFE endelig har lagt fram en plan for hvordan det farlige avfallet skal behandles. Natur og Ungdom er imidlertid bekymret for graden av sikkerhet rundt den foreslåte behandlingen.
I forbindelse med prosessen må hele radavfallsanlegget fysisk stenges og isoleres, slik at radioaktiv veske ikke kan lekke ut i tilfelle et uhell. Dette kunne tenkes skje hvis eksempelvis slangen som skal benyttes sprang lekk.
I tillegg er det et absolutt krav at det monteres et punktavsug med egnet filter over pounden der prosessen skal finne sted, og at endelige avfallstønner rengjøres for mulig forurensing på overflaten.
IFE har heller ikke gjort analyser av det eksakte innhold og urankonsentrasjon i de farligste tønnene.Dette må gjøres for å slå absolutt fast at det flytende avfallet ikke kan gå kritisk.
Fakta: Reprosessering på Kjeller
Uranrenseanlegget ble bygget til opparbeidningsforsøk for brensel fra forskningsreaktoren JEEP 1. I anlegget ble uran og plutonium skilt fra fisjonsproduktene på samme måte som i et reprosesseringsanlegg. Anlegget besto av to systemer, det norsk-hollandske Purex-anlegget og det svenske Silex-anlegget. Anleggene ble sammenkoplet i 1964. Anlegget var i drift fra 1961 til 1968. 1.200 kg uran med en utbrenning på 200 450 MWd/t og 10 til 15 års nedkjøling fra reaktoren JEEP 1 ble prosessert i anlegget. Dette ga opphav til 1.060 kg prosessert uran i salpetersur løsning .
Lageret inneholder også en tank med 663 liter organisk løsning med små mengder bestrålt uran.
Les Romerikes Blads omtale av saken: Ser en løsning for radioaktivt avfall