Norsk støtte
Norge har siden 1993 bidratt med over 130 millioner kroner i støtte til Kola atomkraftverk1. Støtten har blant annet gått til pumper, aggregater og overvåkningssystemer. Norge har vært den klart viktigste internasjonale bidragsyteren, og på russisk side har den internasjonale støtten vært viktig i argumentasjonen for videre drift.
En av de viktigste manglene ved reaktorene på Kola er at de mangler en sekundær sikkerhetsinnslutning som kan hindre radioaktiviteten i spre seg i tilfelle en nedsmelting av reaktoren. Den norske støtten til verket kan ikke gjøre noe med dette grunnlegende problemet.
Da Riksrevisjonen i 20012 gikk gjennom resultatene av den norske støtten, konkluderte de blant annet med at sikkerhetstiltakene Norge har bidratt med, bidrar til forlenget levetid ved verket. Stortinget vedtok på bakgrunn av dette at nyt tiltak skal rette seg mot stenging av verket3.
Et av de større prosjektene de siste årene har vært å installere reaktor-overvåkingssystemet SCORPIO som er utviklet ved Haldereaktoren. Systemet skal sikre en optimal sikkerhetsmessig og økonomisk utnyttelse av reaktorens brensel. Dette er klart i strid med Stortingets forutsetninger for denne type støtte. SCORPIO bidrar ikke til å løse de grunnleggende sikkerhetsmessige problemene ved verket eller til å legge det ned.
Den nødvendige nedleggingen
Riksrevisjonen konkluderer også med at:
Nye tiltak må rette seg mot aktiviteter knyttet til stenging og demontering av de eldste atomreaktorene, i tillegg til etablering av alternative energikilder. (...) Fastsettelse av stengningsdato vil være det beste incitament for utvikling av alternativer.
Å legge ned en reaktor er en vanskelig og dyr prosess. Til tross for at verket er pålagt å sette av penger til et fond for dekommisjonering, har man ikke vært i stand til å verifisere at disse pengene eksisterer4, og om et slikt fond skulle vise seg å ha eksistert, er det mye sannsynlig at det forsvant under inflasjonen i 1998. Kompetansen på å legge ned slike verk er lav i Russland, og man har fremdeles ingen gode løsninger på lagringsproblemet en dekommisjonering vil føre med seg. Det er derfor viktig at det internasjonalt finnes et sterkt press om en nedlegging og at man samtidig er villig til å stille opp med økonomiske midler. Dette kan blant annet gjøres ved at man oppretter et fond, der det er en forutsetning at man jobber aktivt for å legge ned verket for å få støtte. Et bredere internasjonalt engasjement kan sikres ved å opprette fondet gjennom den Europeiske Banken for Rekonstruksjon og Utvikling (EBRD)
Energioverskudd
Etter Sovjetunionens sammenbrudd gikk energiforbruket på Kolahalvøya kraftig ned. I dag har man derfor et energioverskudd i regionen og ved Kola atomkraftverk benytter man seg stort sett ikke av mer enn 3 av de 4 reaktorene ved verket. Kolahalvøya har et enormt potensiale både når det gjelder energieffektivisering og muligheter for utbygging av vindkraft. Det er derfor fullt mulig å legge ned verket og samtidig tilfredsstille energiforbruket i fylket.
Kilder
1. Utenriksdepartementes oversikt over tiltak støttet av Handlingsplanen for atomsaker (http://www.odin.dep.no/archive/udvedlegg/01/05/Prosj019.doc).
2. Riksrevisjonens undersøkelse av regjeringens gjennomføring av Handlingsplanen for atomsaker, Dokument 3:9 (2000-2001)
3. Fra innst.S.nr.107 (2001-2002) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av regjeringens gjennomføring av Handlingsplanen for atomsaker
4. Naturvernforbundets rapport: Four scenarios for the oldest nuclear reactors at Kola and the Leningrad Nuclear Power Plant 2003
Bellona, www.bellona.no