Det trengs snarest et nytt sentralt lager for norsk høyaktivt atomavfall. Det er konklusjonen til et offentlig utvalg som i dag la fram sin rapport for næringsminister Ansgar Gabrielsen. Natur og Ungdom har selv hatt en representant i utvalget.
Av Erik Martiniussen erikm@nu.no
I Norge finnes det i dag 16 tonn høyaktivt atomavfall. Dette er resulatet av 40 år med norsk atomforskning. Nå har et offentlig utvalg bestemt at dette atomavfallet skal samles i ett nytt sentralt lager i fjell.
Strid
Det har lenge vært strid om hva som skal gjøres med det norske atomavfallet. Natur og Ungdom har arbeidet lenge for at avfallet skulle fjernes fra de tett befolkede strøkene i Halden sentrum og på Lillestrøm. For Natur og Ungdom er det derfor svært gledelig at et enstemmig utvalg nå går inn for det samme.
I dag lagres norsk høyaktivt atomavfall i gamle skur i Halden og på Kjeller. Disse anleggene er ikke tilstrekkelig sikret mot terrorangrep eller mot flystyrt. Så seint som sommeren 1999 klatret Natur og Ungdom uhindret opp på taket på et av lagrene på Kjeller.
To års arbeid
Utvalget som har laget rapporten har vært ledet av Pål G. Bergan fra Det Norske Veritas. I tillegg til representanter fra bl.a LO, NGU og Norges Forskningsråd har Erik Martiniussen fra Natur og Ungdom sittet i utvalget.
Utvalget anbefaler at det straks igangsettes en forprosjektering av et nytt mellomlager. Utvalget har videre anbefalt at lageret bør stå ferdig i 2009. Da har den nåværende konsesjonen for Haldenreaktoren løpt ut. Det har ligget utenfor utvalgets mandat å vurdere hvor det nye anlegget skal lokaliseres. Det vil kreve nye undersøkelser på aktuelle lokaliteter. Men utvalget legger til grunn at et slikt lager, av transportmessige årsaker ikke bør plasseres for langt unna eksisterende atomanlegg på Kjeller og i Halden.
Ny organisasjon
Fram til i dag har det vært Institutt for Energiteknikk (IFE) som har hatt ansvar for behandling og håndtering av norsk atomavfall. Berganutvalget anbefaler nå at dette ansvaret tillegges en ny organisasjon, i form av et statsforetak. Dette er helt i tråd med Natur og Ungdoms ønsker. Natur og Ungdom har lenge ment at samrøret mellom drift og avfalsbehandling på IFE ikke har vært bra. Det åpnes også for at de som leverer avfall til den nye organisasjonen må betale en avgift for dette.
På grunn av at høyaktivt atomavfall trenger en nedkjøling på omtrent 40 år er en langvarig mellomlagring helt nødvendig. Når det farlige avfallet har kjølt seg ned er det meningen at lageret skal stenges og at det farlige avfallet skal overføres til et endelig deponi.
Nytt deponi
Med dagens konsesjoner har utvalget fastslått at 2060 vil være et passende år å stenge lageret. Da må et endelig deponi stå klart. Utvalget fastslår at det mest realistiske i dag er at dette deponiet må etableres i Norge. Mens et lager vil kreve kontinuerlig overvåking, vil et endelig deponi kunne forsegles og forlates. Ettersom avfallet vil være farlig for mennesker og miljø i et 100.000 års perspektiv må avfallet isoleres omtrent 1000 meter under jordoverflaten. I Norge er kunnskapen liten om hvordan en kan deponere det brukte reaktorbrenselet. Det er derfor nødvendig å komme i gang med forskning på dette feltet.
Utvalget anbefaler at det parallelt med utredningsarbeidet startes et forskningsprogram for dyp-deponering av norsk høyaktivt atomavfall.
Mange andre land har forsket på dette og utvalget anbefaler derfor at Norge bl.a knytter seg til det svenske forskningsprogrammet i Äspølaboratoriet. Her forskes det på hvordan høyaktivt avfall kan dypdeponeres.
For å bygge opp en selvstendig norsk kompetanse anbefaler utvalget at det settes av 6-10 millioner kroner per år over en 10 års periode, for å forske på dypdeponering.
Relaterte saker:
Pressemelding fra Natur og Ungdom
NU i statlig utvalg