Du er her:

Søk

Stopp byggingen av Khmelnitsky 2 og Rivne 4

Her ligger bakgrunnsinformasjon om Khmelnitsky 2 og Rivne 4, to sovjetisk-konstruerte atomreaktorer i Ukraina.

Et bakgrunnsnotat fra Natur og Ungdom

6. desember skal den europeiske utviklingsbanken (EBRD) ta stilling til om de skal gi lån til byggingen av to sovjetisk-konstruerte atomreaktorer i Ukraina. Dette er feilslått politikk. Verden trenger ikke flere farlige atomkraftverk, men færre.

Khmelnitsky 2 og Rivne 4 er (K2/R4) er to halvtbygde Sovjetisk konstruerte atomreaktorer av typen VVER 1000. Byggingen av de to reaktorene ble stanset i 1991 etter Sovjetunionens fall. Ukrainske myndigheter ønsker nå å ferdigstille de to reaktorene. For å få til finansiering av prosjektet har Ukraina søkt om et lån fra EBRD på 190 mil. USD.

Til tross for at EBRD har hatt søknaden liggende på bordet i mange år har de nølt med å stille pengene til disposisjon. Årsaken er sikkerhetsstandarden ved de to planlagte reaktoren. Den ligger langt under vest Europeisk sikkerhetsstandarden og de kravene EBRD legger til grunn for å gi slike lån.

VVER 1000 reaktorene

VVER 1000 reaktoren ble utviklet i Sovjetunionen i tidsrommet mellom 1975 og 1985. Det er oppdaget over hundrede tilfeller ved reaktorens konstruksjon, som må forandres for å få en tilfredsstillende sikkerhetsstandard.

VVER 1000 reaktorene har et høyere trykk i reaktorens primær og sekundærkrets. Dette betyr større slitasje på materiellet og økt fare for ulykker. Liten kapasitet i primær- og sekundær kretsen skaper også en mer ustabil reaktor. I tillegg er prosedyrene for drift av reaktoren og beredskapsplanene ved ulykker dårlige sammenliknet med vestlige krav til slike prosedyrer. Omorganisering av prosedyrene er kompliserte og tidkrevende.

VVER 1000 reaktorene har alvorlige mangler ved brannsikringen. Omlegging av reaktorens kabelsystemer er nødvendig for å oppnå vestlig sikkerhetsstandard. Forsøk på å få til en slik oppgradering er blitt gjort ved Temlin atomkraftverk i Tsjekkia, som også benytter VVER 1000 reaktor. Denne omorganiseringen av kabelsystemet har vist seg å være noe av det vanskeligste og mest kostbare oppgraderingsarbeidet som er gjort på Sovjetisk konstruerte reaktorer. Anslagene på hvor mye kabel som måtte legges på nytt har økt for hvert år. Ved K2/R4 er ikke denne type anslag gjort i det hele tatt.

Retningsgivende lån

Fram til i dag har politikken ovenfor øst Europeiske atomkraftverk vært knyttet til krav om framtidig nedlegging. Støtte til å sikre verkene har vært knyttet til garantier for nedleggelse innenfor gitte tidsfrister. Øst-europeiske land har på sin side arbeidet for å få utvidet tidsfristene for nedleggelse. Russland har for eksempel avgjort å drive flere av sine eldste reaktorer ut over fastsatt levetid. Skal vi få til en snarlig avvikling av de farligste atomkraftverkene i øst Europa krever det en krystallklar politikk fra vest Europeiske land.

Natur og Ungdom frykter at et lån fra EBRD til K2/R4 vil være retningsgivende for framtidig politikk ovenfor sovjetisk konstruerte atomkraftverk. Å gi lån til byggingen av K2/R4 vil sette EBRD i en vanskelig situasjon når de i framtiden skal argumentere for avvikling av lignende atomreaktorer.

Natur og Ungdom frykter også at et lån fra EBRD vil være retningsgivende for andre finansinstitusjoner i vest Europa. Ved å gi lån til K2/R4 vil EBRD være med på å ufarliggjøre denne type finansiering. Det finnes omfattende planer for utbygging av sovjetisk konstruerte atomkraftverk i Øst-Europa. Så nært som 25 mil fra norske grensa, på Kola halvøya, er det vedtatt å bygge et nytt atomkraftverk med tre reaktorer av VVER typen.

Energisituasjonen i Ukraina

Det er stor overproduksjon av elektrisitet i Ukraina, med en produksjonsevne på 55 GW i 1995 . Energiforbruket i landet ligger på under 30 GW. Et argument som er blitt brukt for å fullføre K2/R4 er at de skal erstatte den siste reaktorene ved Tsjernobyl atomkraftverk. Med dagens elektrisitetsproduksjon vil imidlertid Ukraina produsere dobbelt så mye energi som det landet forbruker selv om man endelig legger ned Tsjernobyl atomkraftverk.

Energiforbruket i landet har sunket hvert år siden 1991.

Landet har i tillegg solide muligheter til å spare energi i ledningsnett og industri. Ifølge IEA har Ukraina muligheter for å spare mellom 120 og 140 TWh.

Stor lokal motstand

Miljøorganisasjoner i Ukraina hevder det er stor motstand i mot prosjektene blant lokalbefolkningen rundt Rivne og Khmelnitsky. I sommer ble det gjort en undersøkelse blant innbyggerne i Rivne-regionen i Ukraina, som støtter opp om disse påstandene. Spørsmålet som ble stilt var ”Støtter du ferdigstillingen av to nye atomreaktorer i Rivne og Khmelnitsky?” Av 891 spurte svarte 838 ”nei” på spørsmålet. 850 av de spurte svarte også at de trodde det var en sammenheng mellom nedgangen i den lokale befolkningens helsetilstand og driften av atomkraftverkene. Det er i dag fire atomreaktorer i regionen.

Bygge ny atomtrussel for å erstatte en annen?

Myndighetene i Ukraina har lenge argumentert for at de ikke vil stenge Tsjernobyl hvis de ikke får penger til å ferdigstille K2/R4. Det er vel kjent at Tsjernobyl er et veldig farlig atomkraftverk som bør stenges snarest mulig. I følge Statens Strålevern vil det som følge av Tsjernobylulykken i 1986 dø over 500 mennesker bare i Norge de neste femti år. Men å bygge to nye, farlige reaktorer for å erstatte en annen er ingen løsning på utfordringene vi står ovenfor. Skal EBRD finansiere energiprosjekter i Ukraina må det være prosjekter som er med på å fase ut den farlige atomkraften, ikke bygge den opp.

Natur og Ungdom mener

1. Khmelnitsky 2 og Rivne 4 er to farlige sovjetisk konstruerte atomreaktorer som ikke må ferdigstilles. EBRD må derfor ikke låne penger til byggingen av de aktuelle reaktorene.

2. Norge må instruere sine representanter i EBRD til å stemme mot å låne penger til K2/R4.

3. Norge må benytte de midlene vi har i EBRD for å hindre at banken vedtar å støtte det aktuelle prosjektet.

4. For framtiden må EBRDs energiprosjekter i øst Europa konsentreres om energisparing og prosjekter som fremmer overgang fra atomkraft til andre energikilder.

Vil vite mer:

Bankwatch

EBRD

Om Natur og Ungdom

Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom. Vi har over 7000 medlemmer fordelt på mer enn 80 lokallag over hele landet. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber med miljøproblemene der de bor. Du kan bli medlem her.

Torggata 34 PB4783 Sofienberg - 0506 OSLO tlf. 23 32 74 00,
© 2002-2011 Natur og Ungdom, gjenbruk og ettertrykk anbefales dersom kilde oppgis.