Bakgrunn
Utslippene fra Sellefield stammer i hovedsak fra to reprosseseingsanlegg. Det er også radioaktivt utslipp fra dekommisjoneringsarbeidet på området, fra fire Magnox-reaktorer og fra lagrene for brukt brensel.
Sellafield-anlegget drives av British Nuclear Fuels (BNFL) som er et 100 prosent statlig eid selskap. Selskapet har forblitt statlig lenge fordi de holdt på med dyr oppbygging. Det har vært snakk om å privatisere nå, men det ble ikke noe av da selskapet taper både penger og kontrakter.
Det er egne renseanlegg på området, men å rense ut all radioaktiviteten er svært vanskelig og dyrt. Ingen av anleggene renser for eksempel ut det radioaktive produktet Technetium-99 som dermed slippes rett ut i Irskesjøen.
Radioaktiviteten som slippes ut fra Sellafield forplanter seg i miljøet i hele Irskesjøen. Det er funnet konsentrasjoner både i sjømat og miljøet ellers. I området rundt Sellafield er det ved flere anledninger funnet konsentrasjoner av plutonium og americum-241 som er høyere enn det som er funnet i den forbudte sonen rundt Tsjernobyl.
De siste års utvikling
I de siste årene har utslippene av technetium-99 steget. Fra å ha ligget på mellom 4-6 TBq/år gjennom hele 80-tallet, økte utslippene til 190 TBq i 1995. I perioden 1994-1998 ble det sluppet ut en årlig mengde på ca 530 TBq fra Sellafield. Technetium-99 er et menneskeskapt radioaktivt spaltningsprodukt med en halveringstid på 213.000 år. Dette betyr at hvis stoffet slippes ut i miljøet vil det bli der for alltid.
Technetium-99 sprer seg relativt lett i miljøet, og Statens Strålevern anslår at utslipp fra Sellafield bruker omtrent to og et halvt år på å nå norskekysten. Allerede i november 1996 nådde stoffet kysten av Rogaland, og i desember 1997 kysten av Troms.
I løpet av 1996 og 1997 ble det funnet Tc i sjøgress, blåskjell, reker og hummer langs hele kysten. Prøver fra Ytre Oslofjord viste at konsentrasjonene i sjøgress var femdoblet på bare ett år. Dette er bekymringsfullt fordi vi vet lite om hvordan stoffet oppfører seg i miljøet. De høyeste verdiene målt i sjømat er målt i hummer fanget i Sunnhordland i desember 1997. Bequerel-nivået var på 270 Bq per kilo (tørrvekt) kjøtt.
Framtidige utslipp øker
Den britiske regjeringen undertegnet i juli 1998 en avtale gjennom OSPAR-konvensjonen som betyr at de må stanse alle radioaktive utslipp fra Sellafield innen 2020. Likevel planlegger BNFL å øke de radioaktive utslippene fra Sellafield. Alfa- utslippene skal øke med 420 prosent og plutoniumsutslippene vil alene øke med 200 prosent. Dette kan i verste fall overskride dagens utslippstillatelse. Britiske myndigheter har tidligere bekreftet at det var planer om uslippsøkning, men ikke at den var så stor. Også beta-utslippene kommer til å øke.
Den voldsomme utslippsøkningen skyldes at BNFL skal reprosessere mer enn de gjør i dag for å imøtekomme kontraktene sine, og mye av dette brenselet har en høyere utbrenning enn annen brensel de tidligere har reprossesert. Det er forventet at utslippene av Technetium-99 vil bli enda større enn de har vært det siste ti år. Utslippene vil ligge på nesten 90 TBq/år i hvert fall fram til 2005, før de igjen skal synke.
Oppsummering
Det er uakseptabelt å fortsette utslippene fra Sellafield, og galskap å øke dem ytterligere. Sellafield er Europas verste forurenser, og en trussel mot helse og miljø. Reprosseseringsanlegget forurenser Europas spisskammers, Nordsjøen og Barentshavet, med stoffer som ikke finnes i naturen fra før.