Noreg er eit av landa i verda som bruker mest energi per innbyggjar, og det landet som bruker desidert mest elektrisitet per innbyggjar.
Det høge energiforbruket i den vestlege verda er årsak til mange miljøproblem: CO2 frå gass, olje og kol har forsterka drivhuseffekten og gjer at vi i dag står overfor trusselen om farlege klimaendringar. Utbygging av vasskraft har øydelagt verdfull vassdragsnatur og livsgrunnlaget for truga plante- og dyreartar. Atomkraftverka produserer avfall som forblir livsfarleg i millionar av år.
Energi er ein avgrensa ressurs. Å redusere energiforbruket i dei rike landa er nødvendig for at folk i andre delar av verda skal kunne få betre levekår.
Noreg er ikkje berre eit av landa i verda som brukar mest energi. Vi er også i verdseliten når det gjeld energisløsing. I Noreg er det samfunnsøkonomisk lønsamt å spare energi tilsvarande det opptil 10 gasskraftverk (av storleiken som er planlagd i Øygarden) kan produsere. Noreg har eit enøk-potensiale på 20-30 1 TWh.
I bygningar er enøk-potensialet på 14,2 TWh, fordelt på 7,4 TWh i bustader og 6,8 TWh i yrkesbygg 2 . Industrien kan spare 9,2 TWh 3 . I tillegg til at ein kan bruke mindre energi, kan det også gjennomførast enøk-tiltak i energiproduksjonen og -distribusjonen. Ved å betre ut kraftnettet, slik at mindre energi forsvinn på vegen ut til brukarane, kan ein i Noreg spare inn 2-4 TWh 4 . I tillegg kan vi utan store naturinngrep ruste opp gamle vasskraftverk slik at dei kan produsere minst 1 TWh meir kraft enn det dei gjer i dag 5 .
Energisparing, energieffektivisering og energiøkonomisering er ord som ofte vert brukte om kvarandre, men som har litt ulikt innhald.
| 1 | Haugland / Ljones: Enøk og klimapolitikk, ECON senter for økonomisk analyse
og Norges offentlige utredninger: NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020, s. 158. |
| 2 | Norges offentlige utredninger: NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020, s. 158. |
| 3 | Haugland / Ljones: Enøk og klimapolitikk, ECON senter for økonomisk analyse. |
| 4 | Norges offentlige utredninger: NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020, s. 297. |
| 5 | Norges offentlige utredninger: NOU 1998:11 Energi- og kraftbalansen mot 2020, s. 229. |

