Du er her:

Søk

Konsekvenser av klimaendringene!

Mer informasjon


  • Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom
    Tlf.: 23 32 74 26 / 90 57 81 29
Klimaendringene er farlige, urettferdige og allerede i gang. Milliarder av mennesker trues verden over. Vi har bare noen få år på oss hvis vi skal unngå å gjøre uopprettelig skade på jorda. Derfor må Norge halvere sine klimagassutslipp innen 2020.

 

Klimaet på jorden har til alle tider vært i endring. Slike klimaendringer har hatt naturlige årsaker som for eksempel endringer i jordens bane rundt solen, endringer i solens styrke og vulkanutbrudd. For første gang er det bred enighet om at jorden står overfor globale klimaendringer som menneskene selv har forårsaket. FNs klimapanel sier at klimagassutslippene i verden må begynne å gå ned innen 2015, og at vi må kutte utslippene med opp mot 85 prosent innen 2050.

Rundt jorden ligger atmosfæren. I den finnes det mange ulike stoffer som vi kaller drivhusgasser, blant disse er metan, vanndamp og karbondioksid (CO2). Det er på grunn av klimagassene i atmosfæren at det er mulig å overleve på jorden. Når solen skinner inn på jorden, reflekteres solstrålene tilbake, ut igjen. Men istedenfor at alle forsvinner ut, stoppes noen av dem av atmosfæren. Hvis det ikke hadde vært for atmosfæren, ville gjennomsnittstemperaturen på jorden vært -18 grader i stedet for +15 grader, sånn det er i dag. Så atmosfæren ligger som en dyne rundt jorden, og sørger for at det er varmt nok til at vi kan leve her. Problemet er at nå slipper menneskene ut stadig mer klimagasser, og da ødelegges den naturlige balansen. Dynen blir tykkere.

Dagens menneskelige aktivitet forsterker den naturlige drivhuseffekten, slik at det blir varmere på jorda. Ved vår menneskelige aktvitet har vi etter pre-industriell tid sluppet ut enorme mengder av drivhusgassene. Karbondioksid har økt med rundt 31%, konsentrasjonen av metan har økt med rundt 151%. Økningen av konsentrasjonene av CO2 står for omtrent 60 % av den menneskeskapte drivhuseffekten. 

Klimaendringene er grunnleggende urettferdig. Forurensningen fra de rike landene skaper problemet. Vi i Norge tjener oss søkkrike på å selge olje, gass og klimaforurensning. Folk i fattige land rammes hardest. Norge er en storforurenser, men vi kan velge å bli en del av løsningen. Vi ønsker oss et Norge som er verdensledende på miljøvennlig energi og som satser på framtidsrettede næringer som løser flere klimaproblemer enn de skaper. Norge har alle muligheter til å bli et av verdens mest miljøvennlige samfunn, hvis vi bare vil. Vi har et internasjonalt ansvar for å løse klimaproblemet. Norge må halvere sine utslipp innen 2020. Det er opp til oss å redde verden fra klimaendringene. 

Klimaendringene i Arktis skjer 2-3 ganger raskere enn på resten av kloden. Livsgrunnlaget til inuittene vil bli ødelagt og arter som isbjørnen vil bli truet. Endringene i Arktis vil føre til at resten av verden får økende global oppvarming og stigende havnivå. Økt temperatur gjør at havet stiger. Mange øystater og kystområder står i fare for å forsvinne under havet. På øygruppa Tuvalu i Stillehavet har de allerede begynt å planlegge evakueringen. En halv meter høyere havnivå vil true 200 millioner mennesker langs kysten av Asia og Afrika (FN 2000). Det er nesten like mange som bor i USA. Samtidig truer klimaendringene naturrikdommen på jorda. Mange arter klarer ikke å tilpasse seg at temperaturen stiger så raskt. Innen 2050 kan over én million plante- og dyrearter - en firedel av alt liv på land - bli utryddet på grunn av menneskeskapte klimaendringer (Nature 2004). Biologisk mangfold er grunnlaget for alt liv. Vi vet ikke konsekvensene av å utrydde deler av et økosystem. Ville du sittet på med et fly der et par tilfeldige skruer var fjernet?

Til tross for at det er nok mat i verden, lider over 800 millioner mennesker av sult og underernæring. Menneskeskapte klimaendringer kan gjøre dette tallet mye høyere. Mer enn 3,3 milliarder mennesker - halvparten av jordens befolkning - bor i områder som kan få store avlingstap når klimaet endres. For oss er det vanskelig å se for seg at 1,1 milliard  mennesker mangler rent drikkevann. Når temperaturen stiger smelter isbreene og dermed forsvinner naturens vannlagre. To grader høyere temperatur kan gjøre det vanskeligere for nærmere tre milliarder mennesker å skaffe seg nok rent vann.

Malaria tar årlig livet av mer enn en million mennesker. Klimaendringene kan føre til at 210 millioner flere blir rammet av malaria årlig. Verdens Helseorganisasjon har anslått at 160 000 mennesker dør hvert år av sykdommer spredd av klimaendringene.

Allerede nå merker vi at været endrer seg, og fremtiden vil by på mer flom, sprengkulde, hetebølger og forørkning, og sterkere stormer, orkaner og sykloner. Ifølge FN vil klimaendringene ødelegge verdier for 150 milliarder dollar de neste 10 årene. Et av verdens største forsikringsselskap, Swiss Re, har anslått at kostnadene av naturkatastrofer vil dobles innen ti år. Jo lengre vi venter med å gjøre noe, jo dyrere blir det. Jordbruk, fiskeri, turisme, skogbruk og andre næringer er avhengige av naturen. Når klimaet endres kan grunnlaget for næringen ødelegges og inntekter går tapt.

Stormer, tørke, flom og orkaner sender millioner på flukt hvert år. Allerede i 1998 meldte Røde Kors at det var flere mennesker på flukt fra naturkatastrofer enn fra krig. Når klimaendringene skaper mer sult og fattigdom, blir det hardere kamp om ressursene. Slik skaper klimaendringene også nye konflikter og mer krig.

Klimaendringene har mange og store konsekvenser. Havstigning, ekstremvær, flere mennesker på flukt, mer sult, ødelagt jordbruksland, spredning av sykdommer, kamp om ressurser, arter som forsvinner, havstrømmer som snur. Listen er lang. Hver for seg burde disse konsekvensene være nok til å få oss til å endre kurs. Sammen er de enda mer overveldende. Det er en dramatisk forskjell på å utføre tiltak nå, eller senere. På grunn av den store tregheten i klimasystemet, vil ett tonn lavere utslipp av klimagass i dag bety mye mer enn om vi venter i 20 år.

Norge

Norges forskningsråd har satt i gang et prosjekt ved navnet RegClim, som ser nærmere på hvordan klimaet i Norge vil endre seg fram til 2050. Rapporter og artikler fra prosjektet publiseres stadig i bladet Cicerone (http://www.cicero.uio.no/cicerone/) og på nettsiden regclim.met.no.

Det er beregnet at temperaturen kommer til å øke med en kvart grad hvert tiår framtil 2050. Det vil være mest tydelig om vinteren og i nordlige områder, og mer inne i landet enn langs kysten. I Finnmark vil temperaturen stige med inntil 3 grader om vinteren, mens sør for Troms øker gjennomsnittstemperaturen om vinteren med inntil 2ºC. Om sommeren vil maksimumstemperaturen øke med mindre enn 1ºC.

Varmere temperatur kan på sikt føre til at tregrensen blir høyere, og til at det blir mulig å dyrke korn lenger nord i Norge enn i dag. Det kan også gi flere tilfeller av plantesykdommer og skadeinsekter som rammer landbruket, og true for eksempel reindrift

Klimaendringene forventes å gi mer nedbør. Verst går det ut over Vestlandet og kysten av Troms og Finnmark, som om høsten og vinteren kan få 20 prosent mer nedbør enn i perioden 1980-2000. På Østlandet forventes det at det blir mer nedbør om vinteren, men mindre om våren. Et annet viktig resultat fra RegClim er at det trolig blir flere episoder med kraftig nedbør enn i dag. Beregningene viser for eksempel at det på Vestlandet kan komme mer enn 50 mm nedbør to dager mer i året enn nå. Om vinteren vil det være økt risiko for intens nedbør (mengder per døgn som kun overstiges en gang hvert år) på kysten av Vest-Finnmark, på Vestlandet og over nordlige deler av Østlandet.

Det varmere været vil gjøre at mindre av nedbøren tar form av snø, særlig på Jæren der det forventes en nedgang på 40 prosent. Endringene er beregnet til å være størst langs kysten og vil avta innover i landet. I høytliggende områder vil den økte nedbøren føre til mer snø, og gi større fare for ras og flom.

Mer nedbør kan gi mer flommer sent på høsten og om vinteren, mens flommer forårsaket av snøsmelting kan blir reduserte og forekomme tidligere. RegClim forventer økt hyppighet av jord- og steinskred grunnet nedbøren.

Vannkraftproduksjonen vil kunne øke når det kommer mer vann i vassdragene, mens et mildere vær vil redusere behovet for å bruke energi til oppvarming.

Utenfor kysten av Troms og Finnmark er det forventet at sterk vind (av en styrke som i dag forekommer én gang i året) vil forekomme dobbelt så ofte.

I Barentshavet er bølgehøyden ved de sterkeste stormene beregnet til å øke med én meter, mens økningen ser ut til å bli liten i Nordsjøen.

Klimaendringene vil også gi høyere havnivå grunnet issmelting og det at vann utvider seg når det blir varmere. FNs klimapanel har beregnet en økning i vannstanden på 5-20 cm i gjennomsnitt på jorden fram til 2050. I Troms og Finnmark er det beregnet en økning på 10 cm ved stormflo for de aller sterkeste stormene langs kysten.

Torggata 34 PB4783 Sofienberg - 0506 OSLO tlf. 23 32 74 00, 

© 2002-2014 Natur og Ungdom, gjenbruk og ettertrykk anbefales dersom kilde oppgis.