Kronikk av Silje M. Haugland, Marit Hepsø og Wanda Voldner, Natur og Ungdoms sentralstyre.
Onsdag 31. mars ble Riksrevisjonen ferdig med sin undersøkelse av norsk fiskeripolitikk. Den nye rapporten viser tydelig at Fiskeridepartementet ikke følger opp vedtak gjort i Stortinget. Dette er alvorlig og bør føre til store endringer i norske fiskeriforvaltning.
Etter store fiskefuskavsløringer i 2001 begynte Riksrevisjonen, Stortingets uavhengige kontrollorgan, arbeidet med et fiskeriprosjekt. Rapporten fra prosjektet ble nylig ferdig og har tatt for seg blant annet hvor mye fisk man har fisket i forhold til hva som er bærekraftig. Riksrevisjonen så også på hvordan fordelingen i fisket mellom små kystbåter og store havbåter har vært. Resultatene Riksrevisjonen har kommet fram til bekrefter dessverre mye av kritikken miljøbevegelsen har rettet mot fiskeriforvaltningen.
Overfiske og russisk rullett
Norge har store fiskeriressurser, og forvalter blant annet den norsk-arktiske torskebestanden som er en av verdens største matfiskebestander. Derfor har Norge et internasjonalt ansvar for å sikre en bærekraftig forvaltning. Det er viktig å sikre miljøvennlig matproduksjon til en voksende verdensbefolkning, og fisk er en unik fornybar ressurs. I tillegg er fisken Norges nest største eksportartikkel og næringsgrunnlaget for svært mange.
I 1989-1991 hadde vi vår forrige store torskekrise i Norge. Bestanden av norsk-arktisk torsk var på et historisk lavt nivå. Dette førte til lite fiske og dårlige tider for fiskerinæringen. En debatt om hvordan man bør forvalte fiskeriressursene blomstret opp, og flere stortingsrepresentanter ga klare signaler til regjeringen om at den i framtiden måtte legge avgjørende vekt på forskernes anbefalinger. Også i den senere tid har Stortinget vedtatt at en førevar-tilnærming skulle legges til grunn for fiskeriforvaltningen (St. mld.nr 51, 1997-1998). Likevel er i dag både bestandene av kysttorsk og torsken i Nordsjøen på et svært lavt nivå og må bygges opp igjen om de skal kunne utnyttes som de ressursene de er.
Overfiske
Overfiske er et globalt problem. Det er mulig å fiske havet tomt. Den kanadiske torskebestanden hadde mange likhetstrekk med den norske torskebestanden inntil man i 1992 oppdaget at det var tomt for fisk. Like før sammenbruddet hevdet myndighetene at det var masse fisk i havet. 8000 heltidsfiskere og 15 000 deltidsfiskere ble arbeidsledige. Torsken har ennå ikke kommet tilbake.
I Norge er den norsk-arktiske torsken vårt viktigste kommersielle fiskeslag. Denne fisken vokser opp i Barentshavet, og svømmer ned til Lofoten for å gyte. Fra 1977 har Norge forhandlet med Russland om hvor mye man skal fiske av felles fiskearter. Her blir det bestemt hvor mye vi skal fiske av vårt viktigste fiskeslag, den norsk-arktiske torsken. Stortinget har ved flere anledninger vedtatt at overfisket skal reduseres, men Riksrevisjonens rapport viser blant annet at uttaket av torsk de siste ti årene har ligget langt over havforskernes anbefalinger for hvor mye som er bærekraftig å fiske.
Norge og Russland
Et av områdene Riksrevisjonen ikke har tatt for seg er offentlighetens muligheter til å påvirke norsk fiskeripolitikk. I dag er det ikke mulig å få innsyn i de valg som tas i forbindelse med kvotefastsettelsen og forhandlingene med Russland. Forhandlingene er hemmelige og verken presse eller miljøorganisasjoner har mulighet til å være tilstede. Ikke engang Stortinget vet hvor stor kvote de norske forhandlerne prøver å oppnå. Natur og Ungdom synes det er urovekkende at folkevalgte politikerne ikke vet om norske forhandlerne prøve å diskutere seg fram til en biologisk forsvarlig kvote eller ikke.
Det er betimelig å spørre hva som er poenget med å be forskerne legge fram anbefalinger hvis man år etter år overser anbefalingene. Det er paradoksalt å bo i et land hvor politikere bruker millioner av kroner på forskning hvert år, men gir blaffen i rådene forskerne gir.
De miljøfiendtlige båtene favoriseres
Fra 1950-tallet til i dag har verdens fiskefangst økt. Ettersom den havgående flåte har blitt større har også presset på høye torskekvoter økt. At den havgående flåten tar en større andel av fisken enn tidligere har ført til at mye fisk har blitt fanget før den har oppnådd full størrelse og vekt, noe som verken gir et miljøvennlig eller effektivt fiske. Riksrevisjonens rapport viser at Fiskeridepartementet har lagt opp til større båter og mer overfiske. Dette er blant forholdene som kritiseres i rapporten.
Kystfisket bruker såkalte passive redskaper som er tilpasset fiskeslaget man er ute etter. Kystbåter beveger seg langs kysten der den voksne fisken holder til. Trålere fisker ofte langt til havs og vil nødvendigvis hente opp fisk som ikke har reprodusert seg. Dette vil hindre bestanden i å vokse. Kostbare trålere må også fange mer fisk for å betale gjelden sin i forhold til en mindre kystbåt. I tillegg bruker trålerne langt mer drivstoff og gir færre arbeidsplasser enn kystflåten.
Riksrevisjonen peker også på at fangstøkningen til havfiskeflåten de siste ti år har økt tre ganger så mye som i kystflåten. Natur og Ungdom mener Fiskeridepartementet med dette fører en politikk som favoriserer miljøfiendtlig trålfiske framfor et bærekraftig kystfiske. Gjennom struktiltak som reduserer antall kystbåter belønner Fiskeridepartementet store gjeldsbelastede trålere som av økonomiske årsaker er nødt til å fiske mer enn det som er forsvarlig.
Fiskeridepartenetets mål har i flere år vært « å redusere den totale fangstkapasitet ». Riksrevisjonens undersøkelse viser imidlertid at det gjennom 1990-tallet fram til 2002 har vært en kapasitetsøkning på hele 72 prosent.
Veldig få politikere bryr seg om fiskeripolitikk. Det er et problem. Fiskerinæringen er en av Norges viktigste næringer. Vi kan ikke overlate til noen få byråkrater i Fiskeridepartementet å forvalte en av landets største ressurser. Riksrevisjonens arbeid viser at Fiskeridepartementet ikke er i stand til å gjennomføre Stortingets vedtak. Det er på tide å endre kursen i norsk fiskeripolitikk- kanskje vi kan starte med å innsette en minister som har evne og vilje å gjennomføre stortingsvedtak?