Norge trenger ikke energien fra noen gasskraftverk. Ikke til eget bruk og ikke til eksport. Norge har store muligheter for å skaffe store mengder av både kraft og annen energi gjennom enøk-tiltak. Norge har også suverene forhold for å utnytte nye fornybare energikilder; som bio-, vind- og solenergi. Muligheten til en miljøvennlig og fremtidsrettet energipolitikk for Norge ligger åpen - det er bare opptil politikerne å benytte sjansen.
Nye fornybare energikilder (nfe)(sol-, vind-, bioenergi, etc) er energi fra fornybare kilder i motsetning til fossile energikilder (olje, kull og gass) som det kun fins et begrenset lager av. Begrepet nye fornybare energikilder omfatter ikke vannkraft selv om denne er fornybar fordi dette betraktes som en tradisjonell energikilde. De nye fornybare energikildene har de siste årene utviklet seg så langt at de fleste nå er lønnsomme. Andre land har vært med på denne utviklingen og har i dag en betydelig energiproduksjon fra nye fornybare energikilder. Norge har isteden ført en svært ekspansiv oljepolitikk, og har nesten ingen energiproduksjon fra nye fornybare energikilder. Vi kan ikke fortsette å utbygge og utvide de fossile energikildene, slik som å fortsette å øke oljeutvinningen og begynne å bygge gasskraftverk. Det er forlengst på tide at Norge skaper en politikk på nye fornybare energikilder. Det er på tide å sette energipolitiske målsetninger, lage handlingsplaner og bevilge penger over Statsbudsjettet til å gjennomføre en politikk på ny fornybar energi.
Vindenergi
Vindmøller produserer miljøvennlig kraft helt uten noen utslipp, og er derfor et mye bedre alternativ for kraftproduksjon i Norge enn det forurensende gasskraftverk er. Men Norge er det landet i verden hvor det sløses mest med kraft, og derfor vi har så store muligheter til å spare energi (enøk-potensiale) at vi klarer oss uten mere ny kraftproduksjon i Norge. Men vil man eksportere kraft, er det vindkraft man bør bygge ut. Norge egner seg ypperlig som vindkraftland, mye bedre enn Danmark, fordi vi har en svært lang kyst med mye vind. Vannkraft, som Norge baserer sin kraftforsyning på, og vindkraft utfyller hverandre veldig godt: Vindkraftproduksjonen kan gå rett inn på ledningsnettet og så kan vannkraftproduksjonen justeres etter hvor stor denne til enhver tid er. I tillegg blåser det mest på vinteren når det trengs mest kraft. Vindmøller påvirker landskapsbildet i stor grad, derfor er det viktig å ta virkelig hensyn før man velger å bygge ut en vindmøllepark. Vindmølleparker kan også bygges på sjøen og til havs. Slike offshore-vindmølleparker minsker konflikten med natur- og rekreasjonsverdier. Norge har et praktisk utnyttbart potensiale på 18-20 TWh vindkraft. Prisen på kraft fra vindmøller er idag sunket til omtrent 25 øre/kWh, det samme som kraftprisen fra nye vannkraftutbygginger. Det finnes mange konkrete planer om vindkraftverk rundt omkring i Norge, men de blir ikke realisert fordi norske myndigheter ikke gir noen støtte til vindenergi.
Solenergi
Energien fra sola kan enten benyttes direkte til oppvarming (solvarme), eller omdannes til elektrisitet (solstrøm). Mange tror at sola ikke varmer nok i Norge til å kunne være en viktig energikilde, men sannheten er at på høsten og våren er Norges klima spesielt velegnet for utnyttelse av solvarme. Enkle grep som å isolere nordsida av huset spesielt godt og å ha de fleste vinduene på sørsida, kan føre til at behovet for oppvarming reduseres med 25%. Dette kalles passiv solvarme. Aktiv solvarme er å bygge inn solfangere på taket eller i veggene, som er små rørsystemer som det renner vann igjennom. Vannet blir varmet opp av sola, og sirkulerer ned og rundt i huset der det kan brukes til å varme opp rom og tappevann. Noen hundre hus i Norge har idag oppvarming gjennom solvarme-anlegg. Noen gårder bruker solvarme til tørking av landbruksprodukter som korn, høy og flis. Andre bruksområder er bl.a. ventilasjonsvarme og bassengoppvarming. Passiv solvarme handler om hvordan man bygger huset og koster ikke noe særlig ekstra. Aktive solvarme-anlegg gir priser på 25-50 øre/kWh.
Solenergien kan omformes til elektrisitet på flere måter, og den vanligste er å benytte solceller. En solcelle er en liten dings hvor den kjemiske sammensetningen er slik at sollys blir til elektrisitet. Fordi dette foreløpig er en relativt dyr teknologi og norske strålingsforhold ikke er ideelle, er solceller mest aktuelt på steder som ligger langt fra strømledningsnettet. Der er til gjengjeld solceller veldig praktisk og lønnsomt Eksempler på slike steder hvor solcellepaneler brukes i stor grad er hytter og fyrlykter. En annen måte å produsere elektrisitet fra sola på er å varme opp vann ved hjelp av et sinnrikt speilsystem som konsentrerer solstrålene, vannet fordamper og dampen driver turbiner som produserer elektrisitet. Denne metoden er ikke i bruk i Norge. Norge har ingen offisiell politikk på solenergi og statlige midler finnes nesten ikke.
Bioenergi
Den eldste formen for bioenergi er fyring med ved. Bioenergi er kort sagt energi fra forbrenning av biologisk materiale. Bioenergi kan man få fra mange forskjellige typer biobrensler: ved, flis, bark, trepellets og trebriketter (tørket og presset trevirke), halm, energirike vekster (energiskog og energigress), avfall, biogass (fra husdyrgjødsel), deponigass (fra søppelfyllinger), alkoholer, biodiesel (fra rapsolje). Bioenergi kan brukes til å produsere både elektrisitet og varme, men i vannkraftlandet Norge har vi mye mer bruk for bioenergi til varmeproduksjon enn til kraftproduksjon. Vedovner eller pelletsbrennere kan stå for oppvarmingen i et vanlig hus, mens større sentralvarmeanlegg kan dekke større bygninger. Bioenergi er meget velegnet til fjernvarmeproduksjon. Bioenergi kan i stor grad erstatte bruk av fossil energi i Norge. Ved oppvarming av et bygg med bioenergi benyttes akkurat samme teknikk som ved oppvarming med olje, forskjellen ligger bare i hva som brennes. Bioenergi er billig, når du først har investert i en fyrkjele og et lager koster brenselet 4-9 øre/kWh for flis og bark og 15-25 øre/kWh for pellets, briketter og ved. Men så lenge bioenergiens hardeste konkurrent fyringsoljen har dagens lave avgifter, blir ikke lønnsomheten ved et skifte til bioenergi stor nok til at man velger å satse på det. Bioenergi er den eneste av de nye fornybare energikildene som bidrar i synlig grad til norsk energiproduksjon. Bioenergi står for 5 % av energiforbruket i Norge, mens i Finland står det for 19 %. Vi forbruker ca 12 TWh bioenergi i dag, mens potensialet er på minst 30 TWh. De to siste årene har norske politikere bevilget en liten slump penger til bioenergi, en pott på Statsbudsjettet på 50-70 millioner kroner. Dette er tilnærmet ingenting, Sverige har f.eks. bevilget 9 milliarder kroner over sju år til bioenergi.
Bruk av bioenergi fører ikke til økte CO2 utslipp fordi CO2en går i et kretsløp. Mengden CO2 som slippes ut ved forbrenning tilsvarer den mengden CO2 som bli bundet opp ved tilvekst.
Bølgeenergi
Norge var tidlig på åttitallet i front på forskning på bølgekraft. To bølgekraftverk ble bygd i Øygarden utenfor Bergen i 1985, men de ble svært fort knust av vannmassene og dårlig håndverk. Samtidig raknet norsk bølgekraftforskning, og den lille satsningen som hadde vært smuldret bort. At vi ikke har kommet lenger på bølgekraft skyldes den svært lave prioriteten nye fornybare energikilder har i Norge generelt sett. Andre land har imidlertid kommet langt videre, men fortsatt er satsningen på utvikling av bølgekraft for lav på verdensbasis til at teknologien er blitt tilstrekkelig billig og tilgjengelig. Derfor gir produksjon av bølgekraft foreløpig for dyr energi sammenlignet med f.eks. vind- og vannkraft. Energien som ligger i bølgene kan utnyttes på svært mange ulike måter, derfor fins det mange ulike typer bølgekraftverk. De kan ligge på land, ligge i overflaten, være neddykket eller ligge på sjøbunnen, og de kan ligge inne ved kysten eller ute på havet. Norge kan med sin svært lange kystlinje med store havområder utenfor utnytte bølgeenergien så mye vi bare ønsker.
Andre nye fornybare energikilder
Det fins flere andre nye fornybare energikilder som er mer eller mindre forsket og utviklet. Det kan nevnes jordvarme, havvarme (OTEC), hydrogen, tidevann, havstrømmer og saltgradienter. Disse kan man få informasjon om ved å kontakte Natur og Ungdom eller Norges Forskningsråd/KanEnergi AS (tlf 67139984) og be om heftet "Nye fornybare energikilder".
Andre energiteknologier som utnytter nfe
Energifleksibilitet og varmepumper er oppvarmingsystemer som sparer energi, hovedsaklig elektrisitet, og tar i bruk nye fornybare energikilder.