Hovedutfordringen i norsk energipolitikk må være å få ned det stadig voksende elektrisitetsforbruket. I tillegg må elektrisiteten forbeholdes formål som drift av maskiner og belysning, og ikke gå til oppvarming. For de skogrike trøndelagsfylkene er bioenergi et miljøvennlig og godt alternativ til oppvarming med strøm. Vi kunne produsert energi tilsvarende et gasskraftverk med bioenergi hvis vi hadde villet det.
Norges forbruk av elektrisitet er verdens høyeste, og særlig bruken av strøm til oppvarming sørger for det. Et gasskraftverk på Skogn vil føre til at store mengder (6,2 TWh) elektrisk kraft pøses inn på det norske nettet, og nasjonens avhengighet av strøm vil høyst sannsynlig forsterkes i takt med dette. Et gasskraftverk vil legge viktige premisser for norsk energiforsyning i lang tid framover, og forhindre en miljømessig påkrevd overgang til energisparing og fornybare energikilder. Gasskraftverket vil videre bidra til å øke Norges utslipp av klimagassen CO2 med 6 prosent. Til sammenligning vil en storstilt satsing på bioenergi i Midt-Norge frigjøre strøm - for eksempel til bruk ved Norske Skog - med null netto utslipp av CO2. Sysselsettingsgevinsten, særlig i form av varige og distriktsvennlige arbeidsplasser, vil dessuten være betydelig større enn for et gasskraftverk.
Hovedutfordringen i norsk energipolitikk må være å få ned det stadig voksende elektrisitetsforbruket. Det kan vi få til gjennom mange ulike sparetiltak og ved å redusere bruken av høyverdig energi i form av strøm direkte til oppvarming. I stedet for elektrisitet må vi benytte lavverdige energiformer som egner seg bare til å produsere varme. Elektrisitet må forbeholdes formål som drift av maskiner, belysning og så videre. For de skogrike trøndelagsfylkene er bioenergi et miljøvennlig og godt alternativ til oppvarming med strøm.
I forbindelse med gasskraftverkplanene til Industrikraft Midt-Norge bør en ha i minnet at Norske Skog, som i dag er en internasjonal storaktør på avispapirmarkedet, ble etablert av skogeierne i Midt-Norge for snart 40 år siden for å sikre leveranser fra skogbruket og sikre sysselsetting og bosetning i distriktene. Videre bør en hele tiden følge utviklingen til konsernet i Thailand, Frankrike, Tsjekkia og i andre land. Er det sikkert at avispapirproduksjonen i Skogn vil forsette med samme volum de neste 40 år?
Klart i minnet bør en også ha et forhold som omtrent har vært fortiet i den norske gasskraftdebatten: Norske Skog inngikk i juni 1998 langsiktige kraftavtaler med Statkraft som sikrer konsernets el-behov fram til 2020. Kraftavtalen er en av de mest omfattende som noensinne er inngått i Norge. Konsernsjef Reinås uttalte ved underskrivelsen, at med denne avtalen var en av de viktigste forutsetningene for å drive lønnsom treforedlingsindustri i Norge i et langsiktig perspektiv på plass. Forutsetningene for Norske Skogs engasjement for å bygge gasskraftverk på Skogn forsvant altså i juni 1998!
Men bordet fanget, og Industrikraft Midt-Norge vil fortsatt arbeide for å pøse mer el-energi inn på det norske nettet gjennom å bygge et gasskraftverk som vil øke de norske utslippene dramatisk.
Bioenergi gir null utslipp av CO2
Biobrensel kan bidra til en overgang fra elektrisk oppvarming til varmebasert oppvarming, og på den måten frigjøre energi i samme størrelsesorden som det planlagte gasskraftverket skal produsere med kolossale utslipp av CO2.
Forbrenning av biomasse, det vil si organisk materiale som finnes i naturens kretsløp, vil ikke tilføre biosfæren et gram CO2. Den lauvskog eller annet organisk materiale som blir benyttet i et bioenergianlegg, vil uansett ende opp som CO2, vann og varme. Ved å akselerere forbrenningsprosessen kan vi nyttiggjøre oss energien som varmeenergi i biobrenselsovner og eventuelt også elektrisitet i kombinerte varme- og kraftproduserende bioenergiverk. CO2 som frigjøres i forbrenningen bindes på nytt gjennom fotosyntesen i en ny generasjon planter. Lauvskogen som i mange tilfeller betraktes som et problem, kan dermed bli en ressurs som en ikke søker å fjerne ved suspekte sprøytemidler eller på andre måter. Med andre ord: Vi gjør treavfall og andre uutnyttede ressurser verdifulle.
En overgang fra oppvarming med olje og elektrisitet til forbrenning av biomasse vil altså bidra til å redusere utslippene av klimagasser og frigjøre elektrisk energi slik at behovet for gasskraftverk reduseres.
Potensiale for bioenergi
I følge en utredning fra Institutt for skogfag ved Norges Landbrukshøgskole, er det mulig å øke bioenergiproduksjonen i Norge til ca. 30 TWh i løpet av noen år (fra ca. 5,5 TWh i 1992). I det perspektivet vil Midt-Norge, fra Hedmark til Helgeland, ha tilstrekkelig råstoff til bioenergiproduksjon tilsvarende produksjonen i det planlagte gasskraftverket.
For Trøndelag finnes det ingen fullstendig oversikt over hva som er potensialet, men i flere utredninger estimeres hva som er mulig å ta ut av biomasse. Hensynet til biologisk mangfold, lønnsomhet, drift, svinn og tilsvarende setter rammene i tillegg til områdenes vegetasjon og topografi. I utredningene finner man at for Nord- og Sør-Trøndelag til sammen er det realistiske potensialet 1200-1500 GWh (eller 1,2-1,5 TWh). Potensialet i Oppland og Hedmark er til sammen rundt 2 TWh, slik at disse fire fylkenes bioenergipotensiale tilsvarer over halve produksjonen i det planlagte gasskraftverket. Utnyttelse av bioenergi bidrar imidlertid med null netto utslipp av CO2 - i motsetning til gasskraft. Flere mindre anlegg er ressursmessig bedre og mer effektivt enn et stort.
Samfunnsøkonomisk perspektiv
Skogflis og avfall fra skogindustri gir en sysselsettingseffekt på fra 170 til 560 årsverk per TWh i følge Jonas Sandgren . Naturkraft AS 1996, Veritas og Institutt for energiteknikk (IFE) 1991 har beregnet sysselsettingseffekten i form av varige arbeidsplasser per TWh til 14 i et gasskraftverk og 300-500 ved bioenergiproduksjon.
Eierforhold, topografi, mekaniseringsgrad og størrelse på anleggene vil føre til forskjellige tall i for eksempel Sverige og Norge. Bo Hektor ved Sveriges Landbruksuniversitet, Uppsala, anslår at et stort fjernvarmeverk med maksimal mekanisering i skogen kan trenge ned mot 110 arbeidsplasser per TWh, mens for mindre anlegg er tallet nærmere 300 ansatte per TWh produsert kraft.
Industrikraft Midt-Norge opererer med enda færre arbeidsplasser enn det som er beregnet ved Naturkrafts prosjekt. Antall sysselsatte som er nødvendig for å drive gasskraftverket blir i følge Knut I. Westeren 45, som tilsvarer drøyt 7 årsverk per TWh.
Anslagene over antall arbeidsplasser kan aldri bli helt presise, særlig ikke for bioenergi hvor forutsetningene på råstoffområdet vil kunne variere sterkt. Hvis vi imidlertid tar utgangspunkt i IFE og Veritas? tall for sysselsatte ved produksjon av bioenergi, det vil si 300-500 årsverk per TWh produsert kraft, finner vi at bioenergi kan sysselsette 360-750 hvert år i de to trøndelagsfylkene. Disse arbeidsplassene er varige, i motsetning til de relativt mange arbeidsplassene som skapes i forbindelse med selve utbyggingen av et gasskraftverk.
Det vil særlig være høsting og flising samt transport som vil gi sysselsettingseffekten for bioenergi. Sysselsettingen vil dermed for en stor grad komme i områder i Midt-Norge som har store problemer med å opprettholde folketallet. Det samfunnsmessige regnestykket av å satse på bioenergi i stedet for gass må derfor utredes nøyere. Hvilket annet tiltak kan opprette tilnærmelsesvis så mange arbeidsplasser i distrikts-Norge? Ikke minst må betydningen økonomisk og ellers av å utnytte den infrastruktur som er nedlagt i våre skogkommuner, som har stor fraflytting, vurderes. De norske kostnadene ved å innfri Kyotoavtalens intensjoner, når vi med et gasskraftverk øker CO2-utslippene med 6 prosent, må også legges i vektskålen på samme side.
Desentraliserte biobrenselsanlegg av ulik størrelse vil redusere behovet for elektrisitet til oppvarming ved å sørge for en større grad av varmebasert energiforsyning. Det vil føre til at kapasitet blir frigjort i linjenettet, som i sin tur reduserer behovet for opprustning av dette. Dette er også et eksempel på at satsing på bioenergi er god samfunnsøkonomi.
Den elektriske energien som kan bli frigjort gjennom mange forskjellige sparetiltak, bioenergi og så videre, bidrar til at behovet for stadig ny utbygging av elektrisk kraft blir redusert. Gevinsten blir da at vi kan spare gjenværende vassdrag og la være å bygge forurensende gasskraftverk basert på ikke-fornybare energikilder. I tillegg får vi altså en sysselsettingsgevinst som kommer distriktene til gode.