Natur og Ungdom har jobbet med gasskraftsaken siden 1990 og flere ganger hindret utbygginger. Innsatsen til Natur og Ungdoms lokallag har gjort gasskraftsaken til 90-tallets viktigste miljøsak.
Til tross for dette er det i dag gitt tillatelse til bygging av tre konvensjonelle, forurensende gasskraftverk på Skogn, Kårstø og Kollsnes. På alle disse anleggene har det blitt annonsert byggestart i 2002.
Samarbeidsregjeringen forhandlet i Semerklæringen frem et kompromiss i gasskraftsaken. Gasskraftverk skal få like rammebetingelser som gasskraft i EØS området, men det er et uttalt mål for regjeringen å få frem gasskraftverk med CO2 deponering. Det skal derfor foretas kontinuerlig vurdering av hvorvidt, slik teknologi er tilgjengelig og når det også er økonomisk tilgjengelig vil utslippstillatelsene bli trukket tilbake.
De tre tillatelsene som allerede er gitt ble ikke trukket tilbake, men det vil ikke bli gitt tillatelse til bygging av nye forurensende gasskraftverk før et nasjonalt kvotehandelssystem er iverksatt i 2005. Det er imidlertid åpent for bygging av gasskraftverk med CO2-deponering. For å fremskynde CO2-frie gasskraftverk innførte regjeringen en tidsbegrenset støtteordning for produksjon av slike gasskraft tilsvarende refusjon av hel el-avgift på 2002-nivå.
Dette innebærer at både Industrikraft og Naturkraft har anledning til å bygge forurensende gasskraftverk, men det blir lagt press på dem fra myndigheten å velge løsninger med CO2-deponering. I tillegg har samarbeidsregjeringen lagt strengere krav til støtte av gassrørledninger, der de sier at de ikke vil finansiere den delen av rørledningen som forsyner gasskraftverket, men kun vil støtte annen bruk.
I 2000 felte Høyre sammen med Arbeiderpartiet, regjeringen Bondevik I på gasskraftsaken. Dette innbærer at denne saken har stor prestisje for partiene i regjeringen Bondevik II. Det vil være et stort politisk og personlig nederlag for statsministeren å måtte administrere utbyggingen av det første forurensende gasskraftverket.