Prosessindustrien må betale dyrt for NOx-utslippene fra Industrikraft. I følge SFT kanskje opp mot 58 millioner kroner i årlig merkostnad.
Nitrogenoksider (NOx) gir lokal luftforurensning som kan bidra til luftveislidelser ved overskridelse av anbefalte grenseverdier. Men i tillegg har NOx i stor grad overtatt etter svoveldioksid (SO2) som den viktigste årsaken til forsuring av jorda og innsjøene. Dette kan føre til endringer av vegetasjon, bidrag til skogskader og utrydding av fiskestammer.
I den nylig vedtatte protokoll for reduksjon av NOx og relaterte stoffer (SO2, metan (CH4) og øvrige flyktige organiske forbindelser (MNVOC)) har Norge forpliktet seg til følgende:
Maks. utslipp 2010 - Reduksjon 1990 -2010
NOx, - 156.000 tonn/år - 28 %
SO2, - 220.000 tonn/år - 58 %
NH4, - 23.000 tonn/år - 0 %
MNVOC, - 195.000 tonn/år - 37 %
Krevende krav
Hensikten er å forhindre forsuring, redusere bakkenært ozon samt overgjødsling av nitrogen på land. Kriteriene for hvert enkelt lands forpliktelser er at belastningen på naturen i forhold til tålegrensen skal være lik i alle land og at tiltakene skal ha samme kostnadseffektivitet. De enkelte landene har derfor fått ulike reduksjonsprosenter.
De samlede norske NOx-utslippene var i 1990 omtrent 218.000 tonn. I 1998 lå de 3 prosent høyere, mens de forventes å bli redusert med 11 prosent i 2010 som følge av nye NOx-krav til drivstoff, kjøretøy, motorredskaper og skipsfart. Det er åpenbart at målet om å nå målet om 28 prosent reduksjon av NOx-utslippene vil bli krevende.
Gasskraftverket på Skogn vil selv med lav-NOx-brennere slippe ut 1100 tonn per år (15 ppm). Siden lav-NOx-brennerne bare garanteres for 25 ppm, kan det ikke utelukkes at utslippet kan bli høyere, det vil si opp mot 2000 tonn per år. Spørsmålet er om det er særlig lurt å tillate et såvidt stort enkeltutslipp når vi vet hvor vanskelig og dyrt det er å redusere NOx-utslipp i andre sektorer. Når vi skal grave i bunken av tiltak kommer gassturbinene i Nordsjøen, veitrafikken samt ytterligere tiltak i skipsfarten, raffineriene og i ferrolegeringsindustrien til syne.
Prossesindustrien
I følge SFT`s tiltaksanalyse fra juni 1999 ligger marginalkostnad for de tiltakene som er nødvendige for å nå 28 prosent reduksjon, på 10.000 ?15.000 kr. per tonn redusert NOx. Dersom Industrikraft får tillatelse til å slippe ut 1100 ? 2000 tonn NOx pr. år, må dette kompenseres ved tiltak i andre sektorer. I følge SFT`s tiltaksanalyse vil det være tiltak i prosessindustrien (ferrosilicium- og silicium- produksjon, samt kunstgjødsel-produksjon) som må iverksettes. Det betyr at en eventuell utslippstillatelse til Industrikraft medfører at den nevnte prosessindustri må iverksette tiltak de ellers ikke ville bli pålagt, og det vil i følge SFT koste dem 58 millioner kroner i årlig merkostnad. Dette er altså den pris som prosessindustrien må betale for at Industrikraft skal få lov til sitt NOx-utslipp.
Det interessante er at marginalkostnaden øker dramatisk ved rundt 30 prosent reduksjon i utslippene. Marginalkostnaden øker til opp i mot 20.000 ?25.000 kroner per tonn. Dersom utslippsreduksjonene fra andre kostnadseffektive tiltak lenger opp på tiltakslista blir mindre, må vi grave i bunken for å finne ytterligere tiltak. Kostnaden per redusert tonn NOx blir dobbelt så høy for disse tiltakene. Det vil være tiltak i petroleumsektoren og i luftfarten. NOx-utslipp fra gasskraftverket vil altså svi i andre sektorer.
NOx i Trøndelag
Trøndelag er et av de områdene i Norge og Europa med minst avsetning av NOx. I Midt-Norge er det flere referanseområder og målestasjoner for bakgrunns-forurensning. Slike steder er Kårvatn (nær Trollheimen), Tustervatn (nær Bleikvassli), Høylandet og Selbu. Trøndelag har en stor verdi som et lite forurensningsbelastet område i Europa. NOx-utslippene ventes ikke å ha noen vesentlig innvirkning naturmiljøet, men spørsmålet er om utslippene kan påvirke referanseområdene slik at de mister noe av sin verdi. Dette er ikke vurdert i konsekvensutredningen.
Konsentrasjonen av NOx lokalt vil ligge under 50 prosent av de anbefalte luftkvalitetskriteriene. Utslippene ventes ikke å ha noen negativ innvirkning på folks helse. Dersom det i framtida kommer andre store utslippskilder vil gasskraftverket bidra til at risikoen for helseskader vil øke.
Kostnadseffektivt
I konsekvensutredningen er det foretatt noen regnestykker som viser at dersom det bygges opp en infrastruktur for utnyttelse av gass til oppvarming eller transport på begge sider av Trondheimsfjorden, ville nettoøkningen NOx-utslipp i Trøndelag bli nokså liten. Som det blant framgår av SFT`s tiltaksanalyse fins det langt mer kostnadseffektive tiltak for å redusere utslippene fra fyringsolje og bruk av diesel enn å bygge gasskraftverk. Bruk av vannbaserte oppvarmingssystemer gir god utnyttelse av energien, men de bør baseres på fornybare energikilder.