Reduserte bøter for Mongstad-aksjonister

Gasskraftbøter lavare enn venta
Lågare bøter for Mongstad-aksjonistar
5.000 i bot for Mongstad-demonstrasjon
18. januar sperret 33 aksjonister hele Statoil Mongstad-anlegget utenfor Bergen i over fem timer og hindret bygging av gasskraftverket. Kraftverket vil slippe ut rundt en million tonn CO2 i året, og vil tidligst renses for klimagasser i 2014. Statsminister Jens Stoltenberg har kalt CO2-renseprosjektet "Norges månelanding". Utslippene kunne imidlertid vært renset langt tidligere, og Natur og Ungdom frykter nye utsettelser av rensingen fordi den endelige beslutningen om bygging av CO2-renseanlegget ligger svært langt fram i tid.

- Hvis Jens Stoltenbergs måte å kutte klimagassutslipp på er å tillate store utslipp og utsette nødvendig CO2-rensing i mange år, vil det bli vanskelig å nå målet om 30 prosent reduksjon i utslippene innen 2020, sier Lene Liebe, nestleder i Natur og Ungdom. Hun var en av aksjonistene som møtte i retten mandag.

Etter aksjonen mot Mongstad ble demonstrantene ilagt bøter på til sammen 231 000 kroner. Mandag møtte fem av aksjonistene i Nordhordland Tingretten i den første rettsaken om aksjonen. De la blant annet vekt på at det etter byggestart har blitt slått tydelig fast at Natur og Ungdom hadde rett da de hevdet at CO2-rensingen på Mongstad kunne ha blitt startet opp langt tidligere enn i 2014.

Politiet ga demonstrantene en bot på 7000 kr hver. Nordhordaland Tingrett bestemte i dag å sette boten til 5000 for hver av de seks aksjonistene, i tillegg til 500 kr i samksomkostninger for hver.

- Vi er selvfølgelig glade for at boten ble satt ned, forteller Lene Liebe. - Vi kan ikke godta så store klimagassutslipp som gasskraftverket på Mongstad vil medføre, og Natur og Ungdom kommer til å fortsette arbeidet for rensing på norske gasskraftverk, sier hun.