I den siste rapporten fra FNs klimapanel, som kom i desember 1995, går forskerne lenger enn noen gang. Før antok man at drivhuseffekten ville bli et problem og at den skyldes menneskeskapte utslipp av drivhusgasser, idag fastslår de at drivhuseffekten er et problem og at den skyldes menneskers forbruk av fossile brensler. Forskerne sier også at det er sannsynlig at de klimaendringene vi allerede er vitne til, skyldes menneskeskapte CO2-utslipp.
Det finnes en naturlig drivhuseffekt. Såkalte drivhusgasser i atmosfæren fanger opp varmestråling fra jorda, og holder det jevnt og behagelig varmt. Men nå er menneskene i ferd med å forstyrre den hårfine naturlige balansen: Menneskeskapte utslipp tilfører atmosfæren mer av disse drivhusgassene. Dette vil gjøre det varmere på jorden.
Den viktigste av drivhusgassene vi slipper ut er CO2, som stammer fra forbrenning av fossile brensler - kull, olje, gass. CO2 står for drøyt halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten. Det er 25 % mer CO2 i atmosfæren i dag enn det var før den industrielle revolusjonen.
FNs klimaforskere har også anslått hva som må til for å forebygge økende drivhuseffekt. For å stabilisere innholdet av CO2 -i atmosfæren må vi redusere CO2 -utslippene med 60 prosent eller mer. Jo lengre vi nøler med å redusere utslippene, jo mer blir vi nødt til å kutte.
Oppvarmingen vil få store virkninger på naturmiljøet som menneskene lever i og avhenger av. Drivhuseffekten betyr ikke sommerferie hele året og palmer på Tjøme. Den betyr akutt nød for store deler av verdens befolkning, store økonomiske tap og naturforstyrrelser med følger vi ikke aner.
Verdens matforsyning er truet. Økt tørke i noen områder, og hyppigere stormer i andre, kan ødelegge avlinger. Skadedyr og sykdommer vil spre seg. Det vil bli alvorlige forstyrrelser i fiskeriene. Alt dette vil skje i en verden med dobbelt så mange munner å mette som i dag, der mangel på ren jord og rent vann allerede legger sterke begrensninger på hvor mye mat som kan lages.
Dyr, planter og økosystemene de lever i, er tilpasset bestemte temperaturområder. Menneskeskapte klimaendringer vil skje så hurtig at mange arter ikke klarer å følge med. Artsmangfoldet er truet.
Mange av verdens mennesker bor i kystområder som vil bli oversvømt når havet stiger. Flere øystater i Stillehavet kan rett og slett forsvinne fra kartet. Et land som Nederland har råd til å bygge diker mot havet. Det har ikke Bangladesh. Drivhuseffekten kan drive titalls, kanskje hundretalls millioner mennesker på flukt fra stigende hav og ørken som sprer seg.
Klimaendringene kan gi hyppigere naturkatastrofer: ekstreme værtyper som stormer og monsuner, eller skogbranner i tørkerammede områder. Den internasjonale forsikringsbransjen tar klimaendringene på alvor: De skal forsikre mot ødeleggelser som ikke har noe historisk sidestykke.