1967 Natur og Ungdom dannes 18. november etter at Norsk Feltbiologisk Ungdomsforening og Oslo katedralskoles Naturvernforening slår seg sammen. Organisasjonen ble et samlingspunkt for ungdom som var opptatt av feltbiologi, og de som var opptatt av naturvernpolitikk.
1968 På et ekstraordinært landsmøte i mars gjøres et prinsippvedtak om tilslutning til Naturvernforbundet. På Naturvernforbundets landsmøte i juni ble NU enstemmig tatt opp som ungdomsorganisasjon. NU hadde 300 medlemmer og 12 lokale klubber.
1969 NU var invitert til å delta på messen Teenage Fair arrangert av varehandelen. NU ville ikke delta og kritiserte messen for å fremme bruk og kast-mentalitet. Årsmøtet vedtar at hovedstyret skal legges ned, og organiserer aktiviteten etter såkalt "demokratisk desentralisme". De lokale foreningene skulle etter tur spre informasjon innad i organisasjonen og holde kontakt med presse og andre organisasjoner. Ordningen fungerte dårlig, og aktiviteten ble mindre.
1971 NU er knapt en organisasjon da Oslo Feltbiologisk Ungdomsforening i februar overtar ansvaret som kontaktforening. Vedtektene endres på et ekstraordinært landsmøte i oktober. Nok en gang skulle et sentralledd etableres med sete i Oslo.
1972 Skog og Mark blir NU sitt medlemsblad, og er forløperen til Natur og Samfunn. Det klassiske NU-pinnsvinet blir kåret til NU sin logo. NU får eget kontor i Naturvernforbundets lokaler. NU deltar på den internasjonale aksjonen "sløsing med natur-ressursene".
1973 Norges vassdrags- og elektrisitets-vesen (NVE) lufter planer om atomkraft i Norge. NU slutter seg til International Youth Federation for Environmental Studies and Conservation (IYF). NU får statsstøtte, noe som fører til en kraftig vekst i omsetning og aktivitet. Organisasjonen har 44 lokallag.
1974 "Aksjon mot Atomkraft" stiftes. NU er med og arrangerer "Alternativ Oljedebatt" under en oljekonferanse i Stavanger. NU og tolv andre ungdomsorganisasjoner lanserer et opprop mot atomkraft i Norge. NU hjelper til med å starte Framtiden i våre hender. NU ansetter sin første lønnede sekretær. Internbladet NfNU ser dagens lys.
1975 NU aksjonerer mot sur nedbør i Tyskland. NU arrangerer IYFs internasjonale årsmøte. Den første økopolitisk plattform og det første arbeidsprogrammet utarbeides. Det finnes 60 lokallag.
1976 NU krever at utbyggingen av Statfjordfeltet utsettes. "Aksjon vern våre våtmarker" settes i gang. NU bygger kraftverk i den kunstige elven utenfor NVE sine kontorer. NU arrangerer en landsomfattende sjølbergingsaksjon. Det nå legendariske infoheftet om sjølberging utgis.
1977 Etter krav fra blant andre NU utvides Norges fiskerisone for å sikre en bedre forvaltning med fiskeriressursene. NU får landsstyre.
1978 Hardangervidda vernes etter flere tiårs arbeid fra miljøbevegelsen. Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget stiftes. NU er med og arrangerer Nordisk energiaksjon. "Sjølberging, Lavenergi, Naturvern" vedtas som NU sitt slagord. NU får endelig helt eget kontor (i Stenersensgate 16, Oslo).
1979 NU protesterer mot atomkraftverket Barsebäck, Sverige. NU får eget trykkeri. 5 000 mennesker deltar på Folkeaksjonens sommerleir i Detsika for å verne om Alta-vassdraget.
1980 SFT gir Titania A/S utslippstillatelse. Den ankes av Jæren NU, Norges Fiskarlag og fem andre organisasjoner. Stortinget åpner for oljeboring nord for 62. breddegrad.
1982 NU kritiserer norske myndigheter for å være med på Sovjetunionens oljeleting i Barentshavet.
1983 Sammen med lokale fiskere demonstrerer NU mot utslippstillatelsen til Titania. 25. august okkuperer NU rørledningene fra Titania.
1984 Det nye utslippsrøret til Titania settes i drift. NU gjennomfører sin første sivil ulydighetsaksjon - sammen med Greenpeace - for å stanse Titaniautslippene.
1985 Etter at NU har gitt Miljøverndepartementet en frist for å handle i Titania-saken, setter departementet ned et embetsmannsutvalg som skal vurdere saken på nytt. NU aksjonerer for å frata konsulentfirmaet Miljøplan ansvaret for prøvetaking i forbindelse med Titanias virksomhet. NU går til aksjon mot Hydro Rafsnes for å stanse de ulovlig høye utslippene av det kreftfremkallende stoffet EDC. NU graver frem gifttønner på Unger fabrikker i Fredrikstad.
1986 Embetsmannsgruppen departementet satte ned for å revurdere Titania-saken gir NU rett, og konkluderer med at utslippet sprer seg raskere enn forutsatt.
1987 "Hold matfatet rent"-kampanje om miljøsituasjonen langs kysten. "Aksjon Ren Ranafjord" settes i gang. Foredragsopplegget "Grønn rute" lanseres.
1988 Flere NU-lag avdekker gifttønner og andre miljøbomber. En kampanje mot kloakkutslipp starter. Hovedkontoret flytter til nåværende lokaler i Torggata 34. Sentralstyret etableres.
1989 Sommerleirene starter opp igjen, dette året på Nord Fosen. NU spredte informasjon om den norske oppfølgingen av Brundtland-rapporten, noe som fikk miljøvernere fra flere land til å kritisere politikken. Statsminister Gro Harlem Brundtland skjelte ut NU for dette. Aksjon mot oppriving av skinner på Kragerøbanen. NU sier - som første organisasjon - nei til EU.
1990 NU arrangerer en internasjonal miljøkonferanse i Bergen (SEED). "Svinestien" - en kampanje om avfall - settes i gang. NU protesterer mot at et OL-anlegg skal legges i våtmarksområdet Åkersvika. Aksjon mot bygging av E6 i Skjeberg, Østfold.
1991 Hard kamp mot EØS. Arbeidet for å bevare avgiften på engangs drikkevareemballasje starter. NU etablerer leir for å stanse utbygging av området Rotvoll, Trondheim. NU går i mot planene om gasskraftverk. Saken utsettes av Stortinget.
1992 NU utarbeider en alternativ transportplan for Trondheim. Lignende fremstøt er senere gjort av NU-lag i andre byer. Kampanje mot oljefyring. NU er med og organiserer motstanden mot lager for spesialavfall på Hjerkinn.
1993 NU starter en ny satsing i forhold til Kola. Markering utenfor Stortinget i forbindelse med behandlingen av Norsk vei- og veitrafikkplan 1994-97. Aksjon mot Shells oljeboring i Barentshavet. Det lages en alternativ oljemelding i forbindelse med nye søknader om leteboring. NU arbeider for bevaring av Gaustad Gård, Oslo. Grønt spa'tak gjennomføres for første gang. Aksjon ved byggestart for E6 i Trøndelag.
1994 Aksjon mot E18 i Vestfold. NU aksjonerer mot hogst i Skotjern fjell, Hadeland. NU gir kampen mot EU-medlemskap full prioritet.
1995 NU avdekker miljøgiften PCB i små kondensatorer. NU tar initiativ til at kommunene lager egne klimahandlingsplaner. Planene om en ferjefri kyststamvei strander. NU har lenge arbeidet mot planene.
1996 NU mobiliserer opinionen mot gasskraftverk. NU har kampanje mot engangsembalasje som ikke kan gjenbrukes. Frutopia utpekes som symbolsak. NU samler sammen med 26 andre organisasjoner 100 000 underskrifter mot gasskraftverk. Bruprosjektet Trekantsambandet er en viktig del av NU sitt samferdselarbeid.
1997 NUs landsmøte vedtar å bruke sivil ulydighet mot gasskraftverk. Fellesaksjonen mot gasskraftverk blir stiftet i all hemmelighet. Organisasjonen mobiliserer folk til sivil ulydighet. Det ble i løpet av året samlet 3000 aksjonister. NUs sommerleir arrangeres i Øygarden, der det første gasskraftverket skal bygges. Leiren avsluttes med miljøtreff mot gasskraftverk som samlet 1000 deltakere. Beitetilsyn blir en egen del av Grønt spa'tak. NU leder miljøorganisasjonenes motstand på klimakonferansen i Kyoto. Kollektivalliansen blir stiftet.
1998 Året starter med usikkerthet om når det bli byggestart for gasskraftverkene. NU er i beredskap. NU ansetter en egen sekretær for arbeidet på kolahalvøya. NU tar del i bøndenes jorbruksoppgjør for første gang. På slutten av året arrangeres en varslingsturne mot Snøhvit i Troms og Finnmark.
1999 Regionfelt Østlandet blir vedtatt i Stortinget. Aksjon mot Kjeller atomreaktor. Sommerleiren arrangeres i Osen i Hedmark og setter fokus på regionfeltet. NU og Folkeaksjonen Stopp Regionfelt Østlandet blokkerer veiene inn i Regionfelt Østlandet og hindrer forsvaret i å gjennomføre sitt arbeid i 4 måneder. NU aksjonerer for bedre sikring av atomavfall på taket på Helse- og sosialdepartementet.
2000 Gasskraftkampen bråstarter igjen i januar. NUs medlemsblad skifter navn til Putsj. NU aksjonerer mot gasskraftverk på taket av Stortinget. NUs sekretariat er større enn noen gang. Det ansettes for første gang informasjonssekretær, og det er regionsekretærer i alle regioner.
2001 NU arrangerer Miljøtreff mot gasskraft i Trøndelag og oppretter Klimaalliansen, et samarbeid mellom NU og 21 andre organisasjoner mot bygging av forurensende gasskraftverk. I valgkampen blir klimabøllene i norsk politikk rangert og uthengt og NU lanserer begrepet petroleumsfrie områder på en informasjonsturné i Nord Norge. NU blir tildelt Finsefondets miljøpris for arbeidet med å verne skogområdet Trillemarka-Rollagsfjell.
2002 Gassfeltet snøhvit er den desidert viktigste saken for NU dette året. 5 biskoper går ut mot Snøhvit og en rekke kulturpersonligheter støtter et opprop fra NU om saken. Aksjoner over hele landet samt sivil ulydighetsaksjoner i Hammerfest preger våren. NU og Kollektivkampanjen arrangerer busstur til 10 av de største byene i Norge og møter til slutt samferdselsministeren med krav fra samtlige ordførere om mer penger til buss.
2003 NU er den best kjente miljøvernorganisasjonen i Norge, aksjonerer mye og er svært synlige i hovedsatsingsområdet mot olje i nord. Samtidig gjennomføres det en 4 ukers blokkade mot Regionfelt Østlandet med over 140 deltakere. NU klarer i stadig større grad å kombinere aksjoner med målrettet lobbyisme mot både Storting, regjering og statlig byråkrati. Regionsstyrene får mer ansvar for de regionale seminarene.
2004 NU starter Stopp Goliat-Alliansen og arrangerer konferanse mot oljeboring i nord for alle 19 organisasjonene. NU arrangerer også tokt mot olje og besøker over 60 byer og tettsteder. NU samarbeider tett med Bellona og følger alle formelle prosesser for å hindre prøveboringene på Goliat i Barentshavet. Arbeidet ender med en stor protest-camp i Ølen, Rogaland. Grønt Spa´tak har flere deltakere enn noensinne og det blir arrangert studietur til England som en del av prosjektet. NU aksjonerer og stopper hogst i Trillemarka-Rollagsfjell.
2005 Kyotoavtalen trår i kraft samtidig som det i blir stadig sikrere at de menneskeskapte klimaendringene er i gang. Fram mot valget gjør lokallag, regioner og sentralkontor en kjempeinnsats for å løfte miljøsaken fram i valgkampen bl.a. med nettsiden www.valg05.no og NU sine innspill har stor betydning i utformingen av regjeringserklæring. En vekst i antall lokallag, gode studentlag og nasjonale utvalg bidrar til at NU jobber med svært mange forskjellige miljøpolitiske fagfelt. Grønt Spa´tak blir Spa´tak mot WTO og jobber politisk mot WTO.
2006 NU bidrar til at oppmerksomheten om klimaproblemet øker. Lokallag inviterer ordførere i hele landet på kino for å se Al Gores film ”En ubehagelig sannhet”. Fotfølging av statsråder i hele landet og aksjon mot den lukkede Sanderstølkonferansen er ikke nok til å hindre at Barentshavet åpnes for oljeboring, men NU vinner kampen om Lofoten når forvaltningsplanen legges fram. Det settes rekord i innmeldinger via nettet når regjeringen åpner for gasskraftverk uten rensing fra dag en. NU er sentrale når jernbanen får økte bevilgninger på statsbudsjettet.
