De økonomiske rammene for jordbruket bestemmes hvert år gjennom jordbruksoppgjøret, som er en avtale mellom faglagene i jordbruket og staten. I dag la regjeringen fram tilbudet sitt. Natur og Ungdom mener staten med årets tilbud legger opp til at gårder som bruker lokale ressurser, i stedet for å importere fôr, blir lagt ned, og at de dermed ikke tar den internasjonale matsituasjonen på alvor.
-
Hvis matproduksjonen skal kunne økes på en miljøvennlig
måte er det nødvendig et mangfoldig jordbruk over hele landet, som
er basert på lokale ressurser. Like vel fører regjeringen en
politikk for nedbygging av norsk, lokalbasert jordbruk, og for økt
bruk av import fôr. Regjeringen tar ikke den internasjonale
matsituasjonen på alvor, sier Øyvind Aukrust i Natur og
Ungdom.
Han påpeker at ifølge FN må matproduksjonen i
verden økes med 70 prosent fram 2009 til 2050 for at alle skal få
spise seg mette, og at det er ca. en milliard mennesker i verden som
sulter. Samtidig importeres halvparten av maten vi i Norge Spiser, og
stadig mer av fôret.
Desentralisering og mindre
kjøtt
Hver dag blir flere
gårder lagt ned. Nedbyggingen
går spesielt fort på Vestlandet og i Nord-Norge, hvor omtrent
halvparten av gårdene ble nedlagt mellom 1990 og 2009. I samme
periode økte kjøttproduksjonen med 48 prosent. Hele økningen
består av kylling og gris, som spiser importert fôr.
-
Dagens politikk, som fremmer sentralisering og spesialisering, må
erstattes med en politikk for desentralisering og mangfold: Jordene
og utmarka kan ikke sentraliseres. Kjøttproduksjonen må reduseres
til et nivå som er forenlig med økt selvforsyning, basert på
bærekraftig bruk av Norske ressurser, sier Aukrust.
Han
mener det er rom for å legge opp til økt bruk av norske ressurser,
innenfor dagens økonomiske rammer.
- Utviklingen i jordbruket
blir ikke styrt av naturlover. Hvert år brukes for eksempel 300
millioner over statsbusjettet til prisnedskriving av kraftfôr. Disse
pengene kan i stedet brukes for å doble tilskuddet til utmarksbeite.
Så lenge vi er utenfor EU kan tollvernet styrkes der det er
hensiktsmessig, sier han.
Sterkere virkemidler
Men
ifølge Natur og Ungdom blir det også bevilget for lite totalt sett.
I dag tjener bønder bare litt over halvparten av industriarbeidere.
Lønnsgapet blir stadig større. Dersom man gikk inn for lik
kronemessig lønnsvekst for bønder som for andre grupper, og for å
kompensere økte kostnader, måtte statens tilbud vært økt med 700
milliarder til 1,7 milliarder kroner.
- Når bønder tjener
bare litt over halvparten av industriarbeidere er det ikke rart at
mange slutter, og at ungdom heller velger andre yrker. Skal
inntektsgapet tettes trengs langt sterkere virkemidler. Det er på
tide at bøndene blir verdsatt for den absolutt nødvendige jobben de
gjør!