Alle land som deltar i FNs klimaforhandlinger må bidra dersom verden skal unngå farlige klimaendringer. Alle land har et felles ansvar for at forhandlingene og avtalene lykkes, men det betyr ikke at alle land må bidra på nøyaktig samme måte. Noen land, som Norge, har et større ansvar for de klimaendringene som allerede er i gang. Andre land, som Bangladesh, er avhengige av å få slippe ut mer klimagasser for å utvikle sitt samfunn videre.
Det vil kreve mye arbeid og kompliserte diskusjoner å lage en ny klimaavtale. Det er likevel viktig og mulig å skissere noen grunleggende prinsipper som må ligge til grunn. Det viktigste stikkordet er rettferdighet.
Hvem skal redusere klimaforurensingen?
Verdens ressurser er urettferdig fordelt. Det er også verdens klimaforurensing. Selv om det finnes noen unntak kan man stort sett si at det er de få og de rike som forurenser mest. Likevel må hele verdenssamfunnet betale prisen for de skadene klimaendringene fører med seg. Det som gjøre det ekstra urettferdig er at de minst utviklede og fattigste samfunnene som har de dårligste mulighetene til å tilpasse seg et endret klima. Dette må man ta hensyn til når man lager den neste klimaavtalen.
Det er tre ting som må legges til grunn når nye forpliktelser utformes:
1. Landets historiske ansvar for klimaforurensingen
De som har mest skyld i klimaproblemene må bidra mest til å rydde opp. Noen land har forurenset mye, over lang tid. USA står for en fjerdedel av verdens klimaforurensing og har forurenset lenge, da er det rettferdig at de tar en stor del av avsvaret.
2. Antall innbyggere i landet
Det er like vanskelig for alle å kutte ned klimaforurensingen. Det er ingen grunn til at land med få mennesker skal få forurense mye mer per innbygger enn andre land. I Norge forurenser vi mye. Hvis alle indere forurenset like mye som nordmenn ville det være umulig å stoppe klimaendringene.
3. Landets økonomiske mulighet til å bidra
Ikke alle land har de samme økonomiske muligheter til å bidra i klimadugnaden. Når oppgavene fordeles må vi også ta hensyn til hvert lands muligheter til å sikre egne innbyggeres liv og helse.
Hvordan bør det gjennomføres?
Ikke alle land har muligheten til å påta seg en forpliktelse om utslippsreduksjoner. Miljøbevegelsen har derfor foreslått at man i tillegg til å pålegge de mest utviklede landene nye utslippsreduksjoner må fokusere på flere typer tiltak for å lykkes. Ut fra dette har miljøbevelgelsen foreslått at man skal ha tre tanker i hodet samtidig:
1. Forpliktende utslippsreduksjoner for de mest utviklede land
I dag har de rike landene i verden en uslippsforpliktelse der det står nøyaktig hvor mye hvert land har ansvar for å kutte klimaforurensingen. Dette er en god løsning og den sikreste måten å få til klimakutt på. Også i nye klimaavtaler må de mest utviklede landene ha slike forpliktelser.
2. Innsats for miljøvennlig utvikling
Selv om ikke verdens fattigste land skal få forpliktende mål for å kutte sine klimgassutslipp er det avgjørende at de ikke utvilker seg til å bli store forurensere i framtida. Verdens rike land må hjelpe de fattigste til å få til utvikling som ikke skaper nye klimaproblmerer. Vi har et ansvar for at de ikke skal gå i de samme klimafellene som vi gikk i da vi bygde opp vår velstand. Etterhvert som de fattige landene utvikler seg kan de også få forpliktende mål for hvor mye de har lov til å forurense.
3. Bøte på skadene av de menneskelskapte klimaendringene.
Uansett om vi gjør alt vi kan for å stoppe de farlige klimaendringene vil vi oppleve. Alle land kan risikere å bli rammet, men det er i første rekke de minst utviklede landene som trenger hjelp til å tilpasse seg endringene. Det må derfor settes igang tiltak som forbereder oss på klimaendringene og de fattigste må prioriteres.
Forhandlinger om neste klimaavtale
I Montreal begynner de internasjonale forhandlingene om klimaavtalen som skal etterfølge Kyoto i 2012. Så lenge store, rike forurensere som USA og Australia står utenfor Kyoto-avtalen er det vanskelig å bevege forhandlingene framover. Men det internasjonale samfunnet kan ikke la disse klimasinkene få stoppe prosessen for en ambisiøs og rettferdig klimaavtale. Dersom prinsippene ovenfor legges til grunn for de videre forhandlingene har vi en mulighet til å unngå farlige klimaendringer. Det er en sjanse vi ikke kan la gå fra oss.