Det kommer til å bli pinlig for Børge Brende å ankomme klimaforhandlingene i Milano. Et av de tre temaene som skal opp under forhandlingene er nemlig hvordan de ulike landene ligger an i hjemlige klimakutt. Det er pinlig å komme fra et av verdens rikeste land og innrømme at man tilhører bunnsjiktet når det kommer til resultater.
Det begynner å bli lenge siden desember 1997 og øyeblikket da verden fikk en klimaavtale. En avtale som påla de fleste rike land noen beskjedne kutt i sine klimagassutslipp. Likevel var avtalen viktig. Den er det første skrittet på veien mot de dramatiske kuttene som en gang må komme. Tre land greide å sutre seg til å øke sine utslipp. Norge var et av disse landene. Våre utslipp fikk lov til å øke en prosent utfra de utslippene vi hadde i 1990.
Likevel ligger altså Norge dårlig an når det gjelder å følge opp disse forpliktelsene. 2012 er året vi skal ha gjennomført Kyoto-avtalen. I følge prognosene kommer Norge til å overskride sine forpliktelser med minst 17%. Det er hvis det ikke settes igang bygging av forurensende gasskraftverk, eller andre klimafiendtlige inngrep. Dersom de gasskraftverkene som har fått tillatelse blir bygget, vil utslippene havne ufattelige 26% over vår internasjonale forpliktelse.
Miljøvernminister Børge Brende og statsminister Kjell Magne Bondevik holder Kyoto-avtalens mekanismer, som kvotehandel, forran seg. De fastslår at Norge vil nå sine forpliktelser i 2012. Det er viktig å aldri gi opp. Men dersom det ikke settes igang tiltak som får NOrges utslippskurver til å snu vil det bli vanskelig, selv med bruk av mekanismene, å beholde Norges troverdighet på den internasjonale arena.
Nå er tiden inne å starte debatten om neste klimaavtale. Hva skal vi gjøre etter at Kyoto-avtalen er ferdig. Kuttene i neste runde må bli større enn de er i dagens avtale. Hvis Norge skal ha noen troverdighet i disse forhandlingene må vi vise evne og vilje til å gjøre noe på hjemmebane. Norge må også på ett eller annet tidspunkt ta inn i sine vurderinger at kuttene i neste klimaavtale kommer til å svi aller mest for de landene som i denne omgang kjøper seg fri og dermed utsetter alle tiltak på hjemmebane som kan gjøre det billigere og lettere å gjennomføre kutt i framtiden.
Temaene for de tre rundebords-konferansene som miljøvernministeren skal delta på er disse:
1. Klimaendringer, tilpasning, utslippsreduksjoner og bærekraftig utvikling
2. Teknologi, inkludert bruk av eksisterende teknologi og utvikling av ny teknologi, samt teknologioverføringer mellom i-land og u-land
3. Vurdering av utviklingen i arbeidet med å nå målene i klimaavtalene
Det er ingen tvil om at det flaueste er å møte opp på det tredje temaet uten annet enn knapper, glansbilder, prognoser på vei mot taket og en uklar nasjonal klimastategi.