- Med et frikort til utslippsvekst i mange år framover, har de rike industrilandene begått et utilgivelig svik mot oss som er unge i dag, og mot alle dem som allerede trues på livet av klimaendringene, sier Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom
Et livsfarlig hvileskjær fram til 2020
Den såkalte Durban-plattformen igangsetter en ny forhandlingsprosess, med mål om at en ny, internasjonal klimaavtale av ukjent lovlig karakter skal være framforhandlet seinest i 2015, og tre i kraft fra 2020. Dette innebærer en befesting av utslippsmålene fram til 2020, som er frivillig meldt inn fra ulike land til fjorårets klimatoppmøte i Cancún. FNs miljøprogram (UNEP) har anslått at disse løftene i aller beste fall tilsvarer halvparten av det som trengs for å unngå farlige klimaendringer. Andre beregninger antyder at løftene kan tilsvare nærmest et «business as usual»-scenario, gjennom smutthull i regelverket.
- Denne avtalen befester et gigatonngap mellom de utslippskuttene som trengs og de som finner sted. Mens klimaendringene er mer dramatiske enn noen gang, legger Durban-møtet opp til et livsfarlig hvileskjær i klimakampen i mange år framover, sier Elvevold.
Skadeskutt Kyoto-avtale
Kyoto-avtalen blir videreført med en ny forpliktelsesperiode fra 2013 til 2017 eller 2020. Samtidig gjøres tilslutning til avtalen frivillig, i stedet for dagens juridisk bindende avtale. Videre blir det heller ikke etablert noen prosess for å øke de totalt utilstrekkelige utslippsmålene i avtalen. Det er heller ikke endelig avgjort at Kyoto-avtalen blir videreført; denne beslutningen er utsatt til neste forhandlingsmøte.
- EU har forsøkt å framstå som en forkjemper for Kyoto-avtalen og for ambisiøse klimamål. Nå sitter vi tilbake med en sterkt skadeskutt Kyoto-avtale, og EU bærer en stor del av ansvaret for dette, sier NU-lederen.
Svarteperspillet
I løpet av forhandlingsmøtet i Durban har en del rike land systematisk arbeidet for å plassere ansvaret for manglende framgang på store utviklingsland som India. Det er likevel rike land som har skapt klimaproblemet og har hovedansvaret for å løse det, og det er dette historiske ansvaret rike land nå forsøker å løpe fra. Natur og Ungdom viser til at India har utslipp per innbygger som er lavere enn det som er bærekraftig innenfor rammene av det internasjonale 2-gradersmålet.
- Når rike land tillater seg å belære og peke fingre mot et land som India, er det grovt urettferdig og uansvarlig, sier Elvevold.
Ballen spilles tilbake til enkeltland
Der det internasjonale klimaregimet tidligere satte et tak på klimagassutslippene, går Durban-pakken mer i retning av et gulv. Regimet hvor klimaforskning ligger til grunn blir nå i økende grad erstattet med en ordning hvor de enkelte landene frivillig og ensidig melder inn egne utslippsmål.
Natur og Ungdom mener utfallet fra Durban legger økt press på de enkelte industrilandene går foran med sterkere nasjonale klimamål og tiltak, både for å kunne ha troverdighet og for å kunne sikre de nødvendige utslippskuttene.
- Det internasjonale taket på klimagassutslipp er i ferd med å revne. Da blir det enda viktigere at land som Norge evner å gjøre betydelige utslippskutt også hjemme, i tråd med det klimaet krever av oss, avslutter Elvevold.