Johannesburg, 04.09.02, kl. 12.00
Onsdag 04.09.02 er siste dag av verdenstoppmøtet om miljø og utvikling (WSSD) i Johannesburg. Her er en kort oversikt over hva som er resultatene i forhandlingene som av Natur og Ungdom blir karakteriserert som en fiasko (se pressemelding 04.09.02).
WTO og FN-avtaler
I debatten om hvordan en skal gjennomføre miljøavtalene foreslo Australia, med USA som nær alliert, at handelsavtalen fra verdens handelsorganisasjon, WTO, skulle overordnes alle miljø- og utviklingsavtalene laget av FN. Dersom dette hadde blitt vedtatt ville det hatt dramatiske konsekvenser for det internasjonale samarbeidet mellom land. Da hadde økonomiske spørsmål blitt overordnet alle andre interesser hvis de skulle komme i konflikt. Dagens miljø- og utviklingsavtaler ville hatt liten betydning når det regelverket for det internasjonale handelssamarbeidet skulle videreføres. Det er 50 land som er medlem i FN men ikke i WTO. De stor i fare for å måtte føye seg etter vedtak fattet uten at de var tilstede. Saken blir ikke bedre av at det i WTO er det penger som avgjør stemmevekten, ikke prinsippet ett land ett stemme.
Lenge var det bare Norge og Sveits som motsatte seg forslaget om å overordne WTO-avtaler FN-avtaler. Men etter lange forhandliger snudde etter hvert flere u-land, noe som igjen førte til at u-landenes forhandlingsgruppe, G77 og EU snudde. Resultatet ble en formulering som likestiller FN-avtaler og WTO. Internasjonal miljøbevegelse har krevd at FN-avtalene skal være overordnet WTO og ser ikke på vedtaket som en seier.
Energi
Energi var et av de fem områdene FNs generalsekretær Kofi Annan hadde utpekt som særlig viktige i WSSD-forhandlingene. Det er derfor oppsiktsvekkende at det ikke har vært mulig å framforhandle en avtale med noen konkrete forpliktelser på energiområdet. Alle forsøk på å prioritere nye, fornybare energikilder i arbeidet med å gi verdens fattige tilgang på energi har strandet. Det samme gjelder forslagene om at i-landene skal øke andelen av nye, fornybare energikilder i sin energiforsyning og utfase subsidiene til forurensende, fossil energi.
Rio-prinsippene
I Rio i 1992 ble flere viktige prinsipper for bærekraftig utvikling slått fast. Blant annet føre var-prinsippet og prinsippet i forvaltningen. Flere av disse prinsippene har vært hardt angrepet under forhandlingene i Johannesburg. Norske myndigheter har vært blant dem som har arbeidet for at prinsippene i Rio skal gjelde for flere områder, blant annet at føre var prinsippet skal gjelde i forhold til miljørettede helsespørsmål. Dette er allerede innarbeidet i flere land, men det kom ikke inn avtalen. Debatten har endt opp med å bevare prinsippene fra Rio uendret, uten at de har blitt utvidet til å gjelde flere området.
Kjemikalier
Norge har i lengre tid jobber for å få til enighet i Johannesburg om at det ikke skal brukes eller produseres kjemikalier som skader mennesker og natur etter 2020. Dette målet er ikke i seg selv ikke oppsiktsvekkende radikalt. Det finnes mange stoffer med lav forurensingseffekt som kan erstatte de farligste kjemikaliene, og det er lenge til 2020. Likevel endte debatten opp med at Norge ble stående alene. Forhandlerne ble til slutt enige om en formulering som sa noe sånt som at man skal forsøke å oppnå en politikk som fører til signifikant minimering av kjemikalier som skander natur mennesker og natur innen 2020.
Biologisk mangfold
I forhandlingene om biologisk mangfold har landene kommet fram til enighet om at reduksjonen av antall arter skal reduseres vesentlig innen 2010. Norske myndigheter skryter at dette er en viktig målsetning til tross for at det er svakere målsetning enn den som ble vedtatt på forhandlingene av konvensjonen om biologisk mangfold i april i år. Under disse forhandlingene ble det vedtatt at en innen 2010 skulle stoppe og reversere utrydningen av arter. Det er derfor ingen tvil om at resultatet av forhandlingene i Johannesburg er derfor at tilbakeskritt i forhold til enigheten som ble oppnådd tidligere i år.
Naturressursforvaltning
Forhandlingene av hvordan en skal forvalte naturressursene har ikke resultert i noen konkrete målsetninger eller forpliktelser. Det vil si at det ikke er laget noen redskaper for å oppnå målet for bærekraftig utvikling.
Fisk
Under forhandlingene har det blitt vedtatt en paragraf om gjenoppbygning av verdens fiskebestander. Internasjonal miljøbevegelse er bekymret for at vedtaket fra Johannesburg kan undergrave de siste 10 års avtaler om bærekraftige fiskerier. Særlig gjelder dette avtalen FN-avtalen om fiskebestander fra 1995. I teksten fra Johannesburg står det at fiskebestandene skal bygges opp til det nivå der en kan beskatte bestanden maksimalt. Miljøbevegelsen mener at det er risikabelt å balansere på grensen for maksimalt uttak, bestandene bør være så store at de også tåler naturlige svinginger.
Utvikling
I forbindelse med forhandlingene om vannforsyning har en blitt enige om å bedre de sanitære forhold, det vil si folks muligheter til å reint vann og ordentlige kloakksystemer. Avtalen får skryt for at det er et faktisk framskritt at sanitære forhold inkluderes i avtalen. Samtidig kritiseres avtalen for å ikke inneholde en god nok plan om hvor vannet som skal brukes skal komme fra.
En har også under forhandlingene bekreftet en tidligere enighet om en mikroskopisk økning i overføringene til u-hjelp.
Mer om utvilklingssakene finner du hos Forum for Utvikling og Miljø.
Norges rolle
Norge har i flere viktige saker spilt en viktig rolle, både fordi Norge har en fri rolle i forhold til de store forhandlingsgruppene og fordi Norge har hatt gode målsetninger. Det har kommet fram at flere land i EU har støttet de norske posisjonene, men har ikke hatt mulighet til å uttrykke dette i forhandlingene fordi de har vært bundet av EUs flertallsposisjoner. I flere sammenhenger har Norge blitt stående alene, eller sammen med få andre land og likevel fortsatt kampen så langt det har vært mulig. I kampen mot forslaget om å overordne WTO over FNs avtaler spilte Norge en uvurderlig rolle. Også i forhandlingene om ny, fornybar energi kjempet Norge til det siste for å få til en forpliktende formulering.
Natur og Ungdom mener likevel at de norske vurderinger av resultatet av forhandlingene ikke står i stil med innsatsen som ble lagt inn i forhandlingene. Statsminister Kjell Magne Bondevik uttalte i sin tale til konferansen at han var rimelig fornøyd med resultatet av forhandlingene. Uttalelsene fra statsministeren er med på å undergrave viktigheten av de kampene Norge har kjempet og tapt. Selv om det fra Norsk side var fryktet at forhandlingene skulle føre til langt verre resultater, er avtalen som er framforhandlet i Johannesburg ikke i nærheten av tilstrekkelig for å møte miljø- og fattigdomsproblemene. Den er heller ikke i tråd med de ambisjoner norske myndigheter hadde for denne prosessen.