Han skal sammen med nestleder Ingeborg Gjærum følge klimaforhandlingene på Bali helt fram til avslutningen fredag 14. desember. Og han er klar på hva han mener norske myndigheter må bruke den siste uka av forhandlingene på.
- Toppmøtet her på Bali må gi klarsignal for å sette i gang med forhandlinger om en klimaavtale som stopper klimaendringene før de virkelig blir farlige, sier Bård Lahn.- Forhandlingene må bli ferdige i løpet av de neste to årene, og må sikre så store kutt i utslippene som er nødvendig for å stoppe oppvarmingen under 2˚C, fortsetter han.
Klimaforhandlinger på Bali
Bakgrunn: Hva skjer på Bali?
ECO: Miljøbevegelsens daglige nyhetsbrev
FNs nettsider for konferansen
Miljøvernminister Erik Solheim, som skal lede Norges innsats i forhandlingsinnspurten, ankommer Bali på tirsdag. Natur og Ungdom er spent på den nye ministerens innsats:
- Selv om regjeringens arbeid for å kutte Norges klimagassutslipp er en bedrøvelig affære, har Norge gjort en god jobb i de internasjonale klimaforhandlingene de siste åra. Derfor har vi store forventninger til miljøvernminister Erik Solheim her på Bali, sier Bård Lahn. Han har tre klare utfordringer til hva Erik Solheim må jobbe for i klimatoppmøtets avgjørende siste uke:
Et mandat fram til 2009
Kyoto-avtalens første forpliktelsesperiode varer fram til 2012. Hvis en ny avtale om utslippskutt skal være på plass innen den tid, må avtalen være ferdigforhandlet i løpet av 2009. Innen utgangen av 2009 må altså verden ha kommet fram til en ny klimaavtale, som forlenger Kyoto-avtalens krav om reduserte utslipp i den rike delen av verden, og som setter klare mål for reduserte utslipp også i de største utviklingslandene. På Bali må Norge kreve at det utformes et forpliktende forhandlingsmandat som setter klare rammer for forhandlingene fram til 2009.
Store nok kutt til å unngå farlige klimaendringer
Det hjelper ikke med en ny klimaavtale hvis den ikke fører til store nok kutt i utslippene. Norge må presse på for at 2˚C settes som en absolutt øvre grense for den globale oppvarmingen, og si klart ifra om hvor store utslippskutt som trengs for å nå et slikt mål. Skal vi klare å stoppe oppvarmingen under 2˚C, må utslippstoppen nås innen 2015, og verdens samlede klimagassutslipp må reduseres med opp mot 85 prosent innen midten av dette århundret. Forhandlingene om en ny klimaavtale må ta utgangspunkt i disse målene.
Ikke la USA bremse verdens innsats
Under president George W. Bush har USA gjort alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for de internasjonale klimaforhandlingene, og sjansene er store for at de vil fortsette med det. Men neste år velges en ny president i USA, og det er den nye presidenten som skal avgjøre om USA blir med på en ny klimaavtale i 2009. Derfor bør ikke resten av verden akseptere USAs forsøk på å svekke og forsinke forhandlingene. Hvis USA ikke vil forplikte seg til forhandlinger om en ny klimaavtale, må resten av verden gå videre uten dem. Sjansene er store for at USAs neste president vil forbedre landets klimapolitikk dramatisk – uavhengig av hvilket parti som vinner presidentvalgkampen.