Møtet startet med en agendadiskusjon, på samme måte som sist møte i Bangkok tidligere i år. Dette var fortsatt viktig, da det avgjorde hvilke tema som skulle bli diskutert resten av møtet.
Canada uttalte helt i starten av forhandlingsrunden at de ikke vil være med på en videreføring av kyoto-protokollen, som er det viktigste kravet fra U-landene. De rike landene som fortsatt støtter kyoto (EU, Australia, New Zealand, Norge og Sveits) må derfor styrke sine posisjoner før klimatoppmøtet i Durban, og gjør det helt klart at det ikke er noe alternativ til en videreføring av avtalen.
Til tross for Canadas ikke helt uventede spark til kyoto-protokollen var det framgang på noen tekniske områder. Videre i dette notatet vil vi trekke fram noen flere hendelser vi mener det er verdt å merke seg.
Utslippskutt
Det ble på møtet i Bonn holdt to workshops om utslippsmål den 9. Og 10. juli. Det var ingen nye kunngjøringen som viste til økte utslippsmål og som dermed korter ned gapet mellom hva som trengs for å unngå farlige klimaendringer, og hva som er lovet i utslippsreduksjoner.
Verdens utslipp må være på maks 40-44 mrd tonn/CO2 innen 2020, og fortsette å synke etter det skal man unngå en temperaturøkning på jorden på over 2 grader. Gjennomføres dagens utslippsmål[1] vil man få et gap på 10 – 14 mrd tonn/CO fra det som trengs.
Ingen rike land økte sine ambisjonsnivåer på mellomforhandlingene i Bonn. De fleste rapporterte også inn lite framgang i å få på plass nasjonal politikk som kutter utslipp.
Finansiering
En av de tyngste forhandlingsområdene er det grønne fondet, som handler om finansiering av utslippskutt i u-land og Cancún-enighetens oppfølging av COP15 i København, om at rike land skal bidra med $30 mrd i perioden 2010-2012 og $100 mrd fra 2020 til klimavennlig utvikling og klimatilpasning i U-land.
Det viste seg på møtet i Bonn at de fleste diskusjonene om hvor pengene til enighetene ovenfor skal komme fra, ble blokkert av USA. Det kan virke som om Obama er redd for at republikanerne skal finne noe å ta ham på i valgkampen, og derfor ikke våger å gjøre det som trengs for å kutte verdens klimagassutslipp.
Fram mot klimatoppmøtet i Durban i desember må I-land forberede seg på å påta seg større forpliktelser om betaling av klimatiltak i U-land. I tillegg til utslippskutt, er også finansiering et område hvor det trengs land som går foran og viser vilje til å påta seg forpliktelser.
Sivilt samfunn
Dagens praksis rundt møter på forhandlinger, er at de fleste møtene i utgangspunktet er lukket, men så kan landene velge å åpne møtet for det sivile samfunn. Utfordringen er at hvis et land ønsker at et møte skal være lukket, vil det ikke åpnes for sivilt samfunn.
I Bonn har blant annet Saudi-Arabia vært blant de progressive for å stenge ute observatører, som blant annet Natur og Ungdom. YOUNGO, (Youth NGO) som Natur og Ungdom er en del av, har vært blant de sterkeste stemmene for at forhandlingene skal være åpne, noe som ikke har vært tilfelle på forhandlingene i Bonn.
Saudi-Arabia var ikke det eneste landet som hevet stemmen for å holde det sivile samfunn ute. De fikk støtte fra India og Antigua & Barbuda i noen tilfeller. I følge miljøbevegelsen på forhandlingene sitt nyhetsbrev ECO, var de 3 landene de eneste som var mot at møtene skulle åpnes. Man kan da lure på hva disse landene har å skjule, hvorfor de vil sperre ute det sivile samfunn.
Klimapris
Norge ble under forhandlingene tildelt en ”klimapris” av YOUNGO, som er en gruppering av ungdommene på møtet. Begrunnelsen for prisen er norges klimamål. Natur og Ungdom mener Norge fortjener honør for sine mål, men er redd tildelingen skjer på feil grunnlag, dersom Norge nå vurderer å sette ned målene.
Norge har lovet å kutte sine utslipp med 30 prosent innen 2020. 2/3 av dette skal tas i Norge. Natur og Ungdom mener Norge vil få et troverdighetsproblem dersom utslippene fortsette å øke hjemme. Bare fra 2009 til 2010 økte norske utslipp med 4,8 prosent[2]. Norge må være et foregangsland i forhandlingene, og det gjør de ved å kutte utslipp på hjemmebane.
Frankrike ble også tildent en lik pris som Norge, siden de har vært progressive om å innføre Tobin-tax, bedre kjent som Roobin Hood-skatt. Det er en skatt på finanstransaksjoner som vil føre til store inntekter som kan brukes på å stoppe klimaendringene.
Ekstra forhandlingsmøte
Etter en del diskusjon ble det klart at det blir et ekstra mellomforhandlingsmøte før klimatoppmøtet i Durban i desember. Det er fortsatt uklart hvor forhandlingene skal være, men Panama og Bangkok har vært nevnt som aktuelle steder. Møtet vil finne sted i september/oktober.
|
Vil du være med Natur og Ungdom til klimaforhandlingene i Durban i desember? Verv 40 nye medlemmer og vær med i trekningen eller send en søknad. |