Det går sakte framover og stille for seg i Milano. Andre uke av forhandlingene er nå i gang. De som har deltatt på konferansens første uke ser med forventning at det kommer flere delegater, miljøvernere og høyt rangerte folk kommer til konferanseområdet. Denne uken må bli mer innholdsrik enn den forige.
I morgen vil rekkene av miljøvernministre nærme seg fulltallige. Forhåpentligvis vil forhandligene løftes opp til et høyere nivå. Mindre fokus på detaljene og mer på de overordnede klimautfordringene. Ministrenes diskusjoner skal orgnaiseres i runde-bordsdiskusjoner.
Det manglende tempoet skyldes at Russland ikke har ratifisert, godtatt, Kyoto-avtalen enda, og at de store diskusjoene om neste klimaavtale ikke har blitt startet. Det har vært flere spekulasjoner i om Russland noen sinne til ratifisere. Kreftene som ikke ønsker at Kyoto-avtalen skal tre i kraft har ved flere anledninger slått fast at alt håp er ute. Men det er mange som er uenige i denne tolkningen av signalene Russland sender ut.
Mange ble skuffet da president Putin under klimakonferansen i Moskva i oktober ikke kunne forsikre at Russland ville godta Kyoto-avtalen. Ratifiseringen ble utsatt nok en gang. Men samtidig forsikret Putin om at Russlands intensjon er å ratifisere avtalen. De fleste er enig i at uthalingen av tid er Putins spill for å oppnå andre politiske og økonomiske seire for Russland. Putin har tatt hele de internasjonale klimaforhandlingene med i en gisselsituasjon. Noe som er veldig bekyringsfullt. Klimaendringene er allerede i gang. Vi har ingen tid å miste.