- Her på klimaforhandlingene jobbes det hardt for at verdens rikeste land ikke skal få påføre verdens fattigste dødelige klimaproblemer. Samtidig vurderer regjeringen å tillate at Norge tjener seg enda rikere på olje, gass og klimaforurensing, sier Ane Hansdatter Kismul, leder i Natur og Ungdom
Den 11 desember 1997, ble Kyoto-avtalen undertegnet i Kyoto. Målet for avtalen var å kutte de globale klimagassutslippene med 5 %. Etter seks år er alt klart for at avtalen kan bli gjennomført. Siste rest av regelverk for de forskjellige mekanismene i avtalen ble nemlig lagt på plass for et par dager siden, under COP9 i Milano. Den politiske utfordringen nå er å få Russland til å ratifisere avtalen. Det er knyttet mye spenning til hvordan Russland vil håndtere denne saken fram til neste klimaforhandling, COP10.
- Det er pinlig å komme fra ett av verdens rikeste land, når vi ikke tar vår del av ansvaret for den globale klimautfordringen. Det er på tide at Norge legger en grundig strategi for hvordan vi skal klare å redusere klimagassutslippene våre fram til 2012”, sier Håvard Lundberg, Landsstyrerepresentant i Natur og Ungdom
Den virkelige utfordringen er å sette igang faktiske reduskjoner i utslippene av klimaforurensing fra de rike landene. Norge er et av de landene som ligger aller dårligst an i forhold til våre internasjonale forpliktelser. Prognosene viser at Norge vil slippe ut minst 17% mer enn det vi har forpliktet oss til gjennom Kyoto-avtalen. Det er dersom det ikke bygges forursendende gasskraftverk i Norge. Dersom de gasskraftverkene som har fått tillatelser blir bygget vil vi slippe ut 25% mer enn Kyoto-målet.
- Det beste vi kan gjøre for å nå målene våre i Kyotoavtalen er å ikke åpne for oljeutvinning i de sårbare havområdene i Barentshavet og Lofoten. Vi har store nok problemer med å overholde klimaavtalen uten denne dramatiske økningen av klimaforurensingen, sier Ane Hansdatter Kismul, leder i Natur og Ungdom.