Av Elin Lerum Boasson, i Haag.
I hele natt har ministrene forhandlet. Resultatet etter de nattlige strabasene var magert. I morges hadde lederne for de ulike forhandlingsgruppene få nyheter å komme med. Vår egen miljøvernminister, Siri Bjerke, ledet gruppen som diskuterte straffetiltak for land som ikke overholder Kyotomålet sitt. Denne gruppen er kanskje de som har kommet kortest i arbeidet mot enighet. Alt arbeidet i undergruppene er nå avsluttet. Nå venter vi alle på et helhetlig forslag til avtaletekst fra konferansens president Pronk.
Fristene for når teksten skal komme blir stadig utsatt. Den skulle kommet i firetiden. Nå er klokken snart seks. Nervøsiteten og spenningen stiger.
Det er vanskelig å peke ut de spørsmålene som det er størst uenighet om; for det er så mange av dem. Konflikten mellom u-land og i-land er sterk. U-landene krever at de skal få nok penger til å bygge opp kompetanse til å gjennomføre tiltak for å få ned klimautslipp, til å kontrollere utenlandske klimatiltak som settes iverk i landene deres, og penger til å kunne redusere sårbarheten deres overfor klimaendringene.
I-landene er opptatt av at ingen skal slippe billigere unna enn andre. Konfliktene går på kryss og tvers av de forskjellige grupperingene av i-land (for eksempel EU) avhengig av hvilke spørsmål som diskuteres.
Plonk hadde ikke kommet med noe forslag når dette ble publisert.