De siste forberedende forhandlingene før verdenstoppmøtet om utvikling og miljø (WSSD) i Johannesburg startet formelt mandag 27. mai. Helgen før forhandlingene ble brukt til uformelle møter og forberedelser.
Dokumentet som skulle ugjøre grunnlaget for forhandlingene er et forslag til handlingsplan som er skrevet av formannen for forberedelse til WSSD, Emil Salim. I grove trekk kan man si at den handlingsplanen er ikke en plan for å bedre verdens miljøsituasjon, men et dokument nesten renset for forslag som vil kunne bedre verdens miljøsituasjon.
Under forhandlingene forsøker en rekke land å svekke formuleringene i Emil Salims dokument enda mer. Det finnes også andre som prøver å gjøre dokumentet sterkere, men de sterke kreftene er i hovedsak samlet på den siden som vil gjøre handlingsplanen mindre forpliktene.
Stor avstand mellom partene
Det er stor avstand mellom partene i forhandlingene. Foreløpig er det svært få overordnede prinsipper å bygge forhandlingene på. Flere ganger har det vært diskusjoner som har svekket målsetninger som har blitt vedtatt i andre forhandlinger, blant annet i Agenda 21. De dominerende gruppene i forhandlingene er G77og Kina, en gruppe på 144 utviklingsland, på den ene siden og USA, Japan, Australia og Canada på den andre. Utfallet av alle diskusjoner er avhengige av hva disse to grupperingene og EU mener om sakene. Sveits, Ungarn og Norge er blant landene som forsøker å få framtidsrettede målsetninger inn i teksten. EU er i mange sammenhenger med på å jobbe for gode målsetninger.
Mange tema har vært diskutert parallelt de siste dagene. I utgangspunktet er det tre hovedforhandlingsgrupper. Disse har igjen skilt ut enkelte saksfelt, hvor det har vært stor uenighet, til nye forhandlingsgrupper. I alle forhandlingene har det blitt fremmet mange nye forslag til innhold og forhandlingene har tatt lang tid. Planen er at alle gruppene skal bli ferdig med sine forhandlinger i løpet av torsdag kveld, og at debatten skal fortsettes i plenum fredag. Dette har resultert i at mange forslag der partene ikke har kommet til enighet skal forhandles videre i plenum, noe som kan ta lang tid.
Energiskuffelse
Den største skuffelsen så langt kom natt til torsdag i forhandlingene om energispørsmål. Energispørsmålene er i disse forhandlingene i første rekke fokusert på å sikre de som i dag ikke har tilgang på energi en sikker energiforsyning. Forhandlingene på energi har ikke fokusert på klimatrusselen. De forslagene som har vært diskutert har ikke hatt en klar prioritering av miljøvennlig, fornybar energi. I mange tilfeller blir olje og gass sett på som løsningen når verdens fattige skal få tilgang til energi.
Natt til torsdag fremmet EU et forslag om at den globale andelen av fornybar energi skulle økes til 15% innen 2010. Dette forslaget blir oppfattet som veldig kontroversielt og blir ikke forhandlet mer på før politikerne kommer hit neste uke.
Norge støttet at denne forslaget skulle sendes videre, på samme måte som vi har støttet flere andre forslag om fornybar energi som har blitt fremmet. Dessverre har Norge har i liten grad fremmet forslag om fornybar energi selv. Dersom energikapittelet ikke blir kraftig forbedret vil det føre til en klima-katastrofe når gjennomføringen settes i gang. Norge er et lite land, sammenlignet med de store forhandlingsgruppene, med dersom noe skal skje, må noen være den første som starter debatten for å endre dette. Det ansvaret må Norge ta.