I morgen, onsdag 7. kommer miljøvernministrene til klimaforhandlingene i Marrakesh. Det ser ut til at de får langt mer å gjøre enn å holde fine taler og trykke hverandre i hendene. Forhandlingene går tregt. Mange viktige tekniske spørsmål er blitt glohete politiske poteter som ministrene må ta seg av.
Vanligvis er klimaforhandlingene i to uker, med ministrene tilstede den siste uka. Mange ting er så konfliktfylt at det ikke blir noen framgang i diskusjonene før ministrene kommer. På denne klimaforhandlingen i Marrakesh er ministrene her bare i tre dager. Når miljøvernministrene er her i så kort tid kan det bli vanskeligere å komme til en enighet enn ellers. Det var egentlig bare tekniske diskusjoner som ble utsatt til møtet i Marrakesh.
Følgende punkter er bare noe av det Norges rykende ferske miljøvernminister Børge Brende må forholde seg til når han kommer til Marokko:
- Med Russland i spissen er det flere land som ønsker å åpne forhandlingene fra Bonn for at de skal kunne forurense mer. Hvis ikke alle krav om å gå tilbake på enigheten fra regelverket som ble framforhandlet i Bonn skarpt tilbakevises kommer forhandlingene til å ende i kaos og store tilbakesteg.
- En del land i Norges forhandlingsgruppe, paraplyen, ønsker at landene skal kunne begynne å handle med kvoter fra skogprosjekter fra u-land før landene har forpliktet seg til å overholde strafferegimene. Dette kan åpne for mye juks og usikkerhet i kvotehandelen med utslippsrettigheter.
- Russland og Japan holdt i dag en felles pressekonferanse der de sa de jobbet for åpenhet og etterprøvbarhet i det internasjonale klimasamarbeidet. Til tross for de fine ordene gjør de sitt beste for å unngå nettopp dette i forhandlingene. En del land krever at standarden for åpenhet og folkelig deltagelse for klimasamarbeidet skal bli langt lavere enn det institusjoner som Verdensbanken og IMF har i dag.
- Det er mye konflikt om noe så enkelt som om alle skog- og landtiltak skal måtte rapporteres for hvert år. Det er også uenighet om man må holde seg til nasjonale regelverk som skal sikre det biologiske mangfoldet eller ikke. Det burde vært selvsagt at rapporteringssrutinene skal være gode og at minstekrav til bærekraftig utvikling skal følges i klimasamarbeidet, men det er det altså ikke.
- Det skal lages en rekke styrer som skal administrere det internasjonale klimasamarbeidet med kvotehandel, tiltak i u-land og så videre. Det er stor debatt om hvilke land som skal være representert, kjønnssammensetning og holdinger til klimaproblemet.
- Alle kvoter som selges må være merket for at vi skal kunne spore opp hvor utslippsrettigheten den representerer kommer fra, om den stammer fra juks og fanteri eller om det er snakk om faktiske klimatiltak. Det er stor uenighet om kvotene skal merkes, blant annet internt i EU.
- Canada vil trekke fra på sitt klimaregnskap at de skal eksportere atom-, vann- og gasskraft til USA. De mener at dette er mer miljøvennlig energi enn den USA ellers vil få tilgang til. Dette forslaget har vagt stor oppstandelse og frustrasjon på forhandlingene. Det er en ufravikelig regel at forurensingen kommer på klimaregnskapet til det landet der de slippes ut. Miljøorganisasjonene mener dette er et forslag som kan gjøre hele Kyotoavtalen verdiløs. For oss nordmenn minner dette stygt om den hjemlige debatten om eksport av forurensende gasskraft til Norges naboland. Norge hadde et lignende forslag inne i forhandlingene i forkant av Kyoto i 1997.
I tillegg til alle disse detaljene er det knyttet stor spenning til hvor mange ministre som vil varsle at de vil ratifisere før utgangen av 2002. Børge Brende har allerede varslet dette på Norges vegne, noe som blir positivt mottatt i Marrakesh. Forhåpentligvis vil mange følge hans eksempel når de holder sine offisielle taler i morgen.
Det er et stort problem at mange ministre ikke har nok kunnskap til å skjønne hva som skjer i forhandlingene de nå skal delta i. Forhandlingene denne gangen ledes av den Marokkanske miljøvernministeren som heller ikke synes å ha oversikt over alle spørsmål som skal avklares. Dette problemet er kanskje større på disse forhandlingene enn noen gang tidligere. Natur og Ungdom er spent på hvordan vår nye mijøvernminister vil turnere denne store utfordringen i dagene som kommer.
Du kan lese mer om hva som skjer på forhandlingene
her
Natur og Ungdom er på klimaforhandlinger. Elin Lerum Boasson og Ane Hansdatter Kismul er dine utsendte i Marrakesh. De vil gi daglige oppdatereringer over hva som skjer på forhandlingene og hva de gjør i Marocco.