Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet har gjennom hele valgkampen argumentert sterkt mot FrPs ikke-eksisterende klimapolitikk. Arbeiderpartiet har som mål å å unngå at den globale temperaturøkningen blir på mer enn to grader og sier de, i motsetning til klimabøllene i Frp, vil følge forskernes råd for å nå to-graders-målet. Men hvorfor følger ikke Jens og partiet han leder de samme rådene de selv viser til i argumentasjonen mot FrP?
FNs klimapanel konkluderer med at rike industriland må kutte opp mot 40 prosent av sine utslipp innen 2020 for å nå to-graders-målet. Norge støtter målsettingen om å begrense den globale temperaturøkningen til to grader, men har i dag en målsetting på bare 30 prosent kutt. Regjeringen, med Arbeiderpartiet som bremsekloss, vil altså ikke gjennomføre kuttene som skal til for å nå vårt eget mål. Nyere klimaforskning viser i tillegg at klimaendringene trolig skjer enda raskere enn det som var grunnlaget for FNs klimapanels anbefalinger. Klimaproblemet er mer alvorlig enn vi tidligere har trodd.
Når klimaforhandlingene i København starter i desember står fattige og rike land steilt mot hverandre. Rike land vil ikke ta på seg større forpliktelser før alle er med på en forpliktende avtale - også fattige land. Fattigere land vil derimot ikke ta ansvaret for et problem skapt av rike industriland før man ser kutt i utslipp og forpliktende lovnader om utslippskutt i land som Norge.
Regjeringen har dessverre feilet i å kutte norske klimagassutslipp. Utslippene er i dag historisk høye. Vi er langt unna vår bindende målsetting i Kyoto-avtalen. Norge bidrar dermed til å skape mistillit mellom rike og fattige land i forhandlingene. Men likevel har Norge fremdeles muligheten til å gå foran og bidra til en god avtale i København, dersom vi setter oss mål i henhold til forskernes anbefalinger. Det kan skape tillit mellom rike og fattige land. Indias miljøminister, Jairam Ramesh, fastslår at India og Kina vil "svare svært positivt" dersom rike land som Norge går med på å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2020.
I Arbeiderpartiets program står det at partiet vil: "styrke våre klimamålsettinger ytterligere dersom dette kan bidra til en ny og bedre internasjonal klimaavtale". Om partiet mener alvor med partiprogrammet, har de det svært travelt. Det vil aldeles ikke bidra til en bedre internasjonal avtale hvis vi styrker vår målsetting siste natta i København. Bare om Norge viser ambisjoner i god tid før forhandlingene vil en økning bli lagt merke til i resten av verden.
Alle partiene på Stortinget signaliserte i media for kort tid siden at de er villige til å diskutere Norges målsetting på nytt før København. Alle utenom Arbeiderpartiet. Jens: Nå er tiden inne!
Eirik Gran, sentralstyremedlem Natur og Ungdom