Rapport fra Johannesburg torsdag 29.08.02
FNs toppmøte om bærekraftig utvikling finner sted i Johannesburg 26. august til 4. september. Elin Lerum Boasson og Ane Hansdatter Kismul, leder og nestleder i Natur og Ungdom er på forhandlingene og kommer med gjevnlige oppdateringer fra toppmøtet. For mere fra Johannesburg klikk her
Seint i går kveld hardnet forhandlingene til i debatten om bruk av miljøskadelige kjemikalier. Norges forhandlere kjempet hardt for at verdens land skal kutte bruken av giftige kjemikalier, men måtte til slutt gi tapt fordi de sto alene mot alle de andre landene som deltok i forhandlingene.
Norge har i lengre tid jobber for å få til enighet i Johannesburg om at det ikke skal brukes eller produseres kjemikalier som skader mennesker og natur etter 2020. Dette målet er ikke i seg selv ikke oppsiktsvekkende radikalt. Det finnes mange stoffer med lav forurensingseffekt som kan erstatte de farligste kjemikaliene. I tillegg er man også i god gang med utvikling av gode systemer for å deponere og uskadeliggjøre giftige kjemikalier etter bruk. Atten år er altså lang tid for landene i verden til å legge om kjemikaliepolitikken sin. På denne tiden skulle selv de fattigste landene hatt mulighet til å øke sin kunnskap og erfaring til et høyt nok nivå til å kunne nå målet om kutt i produksjon og forbruk.
Likevel endte debatten opp med at Norge ble stående alene. New Zeeland og EU ga ikke lenger Norge støtte i sitt krav. Norge tapte kampen. Forhandlerne ble til slutt enige om en formulering som sa noe sånt som at Innen år 2020 skal det bli en betydelig begrensing av kjemikaliers negative virkning på helse og miljø.
Norges kamp mot kjemikalier har blitt godt mottatt av miljøvernerne som deltar på toppmøtet i Johannesburg. Når Norge legger et så stort press på forhandlingene i Johannesburg om å sette mål og tidsplaner for å fjerne bruk og produksjon av kjemikalier internasjonalt, skulle man kanskje også tro at Norge la opp en god strategi for å kutte utslipp av kjemikalier i Norge. Børge Brendes Stortingsmelding som tar opp disse problemstillingene, Havmiljømeldingen, mangler både målsettinger, tidsskjemaer og pengebevilgninger for å rydde opp i forurensede områder og kutte utslippene av miljøgifter i Norge.
Forhandlerne er fortsatt ikke blitt enige om en skal ha en føre var-tilnærming i kjemikalieforvaltningen og hvordan denne i tilfelle skal formuleres. Dette er et prinsipp som landene ble enige om for ti år siden i Rio, men nå er det altså flere store gruppe med land som protesterer.