Etter at man på Kyoto-forhandlingene i 1997 ble enige om rammene for klimaavtalen har en arbeidet videre med regleverket for hvordan avtalen skulle fungere. Det har særlig vært regelverket knyttet til de fleksible mekanismene i avtalen som har tatt tid. Det er tre ulike mekanismer i Kyoto-avtalen. Kvotehandel mellom industriland. Felles Gjennomføring der et industriland gjennomfører tiltak i et annet industriland. Til sist har forhandlingene dreid seg om den siste mekanismen som går under navnet "den grønne utviklingsmekanismen".
De siste reglene og avtalene knyttet til den grønne utviklinsmekanismen ble sluttført i går. Det er viktig at forhandlingene for hvordan Kyoto-avtalen skal gjennomføres nå nesten er ferdig, men det er flere svakheter i den teksten som er framforhandlet her i Milano.
Skogplanting for opptak av klimagassen CO2 er en del av de tiltakene industriland vil komme til å gjennomføre i utviklingsland. I avtalen er det ingenting som sikrer at dette ikke er plantasjeskog som vil føre til monokultur og utsrydding av det biologiske mangfoldet. Det er heller ingenting som sikrer at det ikke er genmodifisert skog som plantes. Miljøorganisasjonene har allerede startet arbeidet for å få de ulike landene til å nekte å kjøpe kreditter som kommer fra genmodifisert skog.
Norske myndigheter har gjennom hele prosessen vært krystallklare på at Norge ikke ville godta at genmodifisert skog ble en del av avtalen. Til slutt måtte likevel Norge gi noe etter for at man skulle bli ferdig med avtalen på dette møtet.
Det tok åtte år å lage avtalen, så har det tatt seks år å forhandle fram detaljene. Enda har ikke alle land godtatt Kyoto-avtalen. Vi får håpe at neste runde, når vi skal bli enige om hva vi gjør etter 2012 går litt raskere. Klimaendringene er allerede i gang.