Fredag 09.11.01 er siste dag av klimaforhandlingene i Marokko. Hele torsdagen har gått med til hemmelige og uoffisielle møter mellom ulike grupperinger av land. Lobbyistene fra miljøorganisasjoner og industrien prøver så godt de kan å få ut informasjon om hva som skjer bak de lukkede dører.
Mange av de uløste debattene er tilsynelatende tekniske, men det er mye politikk også i detaljene. En del land har dramatiske trusler om ikke å godkjenne Kyoto dersom de ikke får det som de vil. Japan og Russland forventer å få igjen for at de har vært medgjørlige i debattene om straffetiltak mot land som bryter med Kyotoavtalens reduksjonsmål. Mye står altså på spill i forhandlingenes siste dager.
Det aller viktigste uavklarte spørsmålet dreier seg om koplingen mellom strafferegelverk og kriteriene for å delta i internasjonal handel med utslippskvoter. Japan, Australia og Canada ønsker at det skal være frivillig for land som kjøper og selger kvoter om de skal tilslutte seg strafferegelverket. Dette betyr altså at det vil være mulig for landene selv å velge om de vil ta straffen, hvis de skulle komme til å slippe ut mer enn de er forpliktet til. Folk som har prøvd å samarbeide om noe mer komplisert enn ludo skjønner at det er lurt at reglene er på plass før man starter spillet. Det er uklart hvilken posisjon Norge har på dette området. Børge Brende har vært klar i sin kritikk av Japan, Australia og Canada, men det er likevel ikke sikkert at han har fulgt opp dette i forhandlingene. Dersom man ikke sikrer at alle land som deltar i kvotesystemet får straff står hele troverdigheten til Kyotoprotokollen på spill. Hvem bryr seg vel om straffen hvis man kan velge selv om man vil akseptere den?
Konflikten rundt klimakvoter fra skogprosjekter er også stor. Det mest kontroversielle punktet er om det skal åpnes for at land skal kunne spare kvoter de har fått fra skogprosjekter til neste forpliktelsesperiode. Skogplanting og tilvekst i skog binder karbon bare i noen få tiår. Det er derfor veldig problematisk at denne typer av kvoter skal kunne spares i mange år. I tillegg kommer mange uklarheter rundt om det vil være mulig i de forskjellige land å finne tilbake til hvor skogkvoter stammer fra. Sannsynligvis vil det bli opp til hvert enkelt land å sikre at skogprosjektene ikke har skjedd i strid med hensyn til bevaring av biologisk mangfold.
Forhåpentligvis vil landene besinne seg i morgen når tidsfristen for enighet nærmer seg. Natur og Ungdom venter i spenning.
Natur og Ungdom er på klimaforhandlinger. Elin Lerum Boasson og Ane Hansdatter Kismul er dine utsendte i Marrakesh. De vil gi daglige oppdatereringer over hva som skjer på forhandlingene og hva de gjør i Marocco.
Du kan lese mer om hva som skjer på forhandlingene
her