Norge har et historisk og enormt klimaansvar. Som oljenasjon og et av verdens rikeste land burde det falle seg naturlig at Norge går foran i kampen mot klimaendringene og feier for egen dør.
Liv Signe Navarsete skriver i Rogalands Avis 31. 10 at Senterpartiet tar klimatrusselen på alvor. Regjeringspartiet tar til orde for mer fornybar kraft. Det trenger vi. Men verdens energirevolusjon må komme i kombinasjon med en nedtrapping av fossile energikilder. Her har Navarsete mye å svare for.
I desember er det klimaforhandlinger i Sør-Afrika. Det er siste sjanse for verden for å få til en ny og bindende avtale som kan ta over for Kyoto-avtalen når denne går ut i 2012. Å stanse klimaendringene krever ambisiøse kutt fra verdens land. Da må noen ta de første skrittene. Skal Norge være det landet, må vi kunne vise til klimatiltak innenfor egne grenser.
Uansett hvor mye Navarsete taler om Senterpartiets klimapolitikk, forsvinner mye av troverdigheten i partiets olje- og energiminister. Ola Borten Moes filosofi om en uuttømmelig norsk oljeindustri stemmer ikke overens med Norges klimaprofil. Skal vi stoppe klimaendringene og begrense den globale oppvarmingen med to grader, må tre fjerdedeler av verdens kartlagte olje- og gassressurser bli liggende. Verdens klima tåler ikke Ola Borten Moe og hans oljedrømmer.
Liv Signe, vi ønsker det samme. Men før Norge kan være et seriøst klimaland, må vi feie for egen dør og rydde i egne rekker. Vi trenger en energirevolusjon, og vi trenger en bindende klimaavtale. Norge kan gå foran og vise vei - og kutte i egne utslipp.