Klimaendringene er allerede i gang, og truer mennesker på livet verden over. Det er rike land som har skapt klimaproblemet, og nå haster det mer enn noen gang at rike land går foran og gjennomfører store kutt i egne klimagassutslipp. Disse realitetene står i grell kontrast til LO-leder Roar Flåthens utspill nylig om at målet for utslippskutt i Norge, som i dag er halvparten av det klimaet trenger, bør reduseres. Det aller siste verdens klima og de internasjonale klimaforhandlingene nå trenger, er at rike land som Norge slår retrett på allerede for svake utslippsmål. Hvis ikke verdens rikeste land vil gå foran for å løse klimakrisa, hvem skal da gjøre det?
At Jens Stoltenberg ikke har villet svare tydelig på hva han mener om Flåthens utspill, samt det faktum at Flåthen gikk på tvers av de store LO-forbundene, gir grunnlag for spekulasjoner om LO-lederen først og fremst løp Ap-ledelsens ærend. For Norges miljøtroverdighet sin del, er det å håpe at disse spekulasjonene er grunnløse.
I høst skal regjeringen legge fram en ny klimamelding, og inngå et nytt forlik om klimapolitikken i Stortinget. Da trenger vi at politikerne spar opp langt kraftigere tiltak overfor de største klimaforurenserne enn det de har evnet så langt. Og hvis norske klimamål skal justeres, så må det være opp, i tråd med det klimaforskninga forteller oss at trengs for å unngå farlige klimaendringer. Hva statsministeren personlig vil, kommer til å bli avgjørende for hvordan den nye klimapolitikken blir seende ut. Nå er det på tide at statsministeren begynner å snakke. Folk fortjener klar tale fra Stoltenberg om han er enig eller ikke med LO-lederen, og om hva slags ambisjoner Arbeiderpartiet har for klimapolitikken.