Når Ola Borten Moe drar på tur til Canada for å inspisere Statoils oljesandprosjekt, er det bare for å gi «en deskriptiv beskrivelse av det som faktisk skjer i verden». Ja og så for å slå et slag for at ikke EU må finne på å vanskeliggjøre Canadas innsats for å koke kloden, da. Canada, vår venn på andre siden av dammen som gjør et poeng av glatt å overse den Kyoto-avtalen landet har ratifisert, og som gjør sitt ytterste for å sabotere forhandlingene om en ny klimaavtale. Look to Canada, tenker kanskje Ola Borten Moe. Det som faktisk skjer i verden er at vi er i ferd med å knuse sjansene våre for å hindre farlige klimaendringer, ved å gå etter ukonvensjonelle fossile energikilder.
Samtidig som Borten Moe koser seg med lønnesirup og tjæresand, sitter Sigbjørn Johnsen og Finansdepartementet og regner. Denne uka kom det fram at Sigbjørn har regnet seg fram til at det ikke er noen vits i at Norge plager seg selv med å kutte i egne klimagassutslipp. Det er jo mye billigere i utlandet, så hvorfor trenger vi å gjøre noe? Look to Canada? Nei, look to Ghana, tenker nok Sigbjørn. Når Norge både skal øke egne utslipp, og legge til rette for det samme i andre rike land, blir det nødvendigvis utviklingslandene som må ta regningen.
Det er typisk norsk å forurense. Vi har gjort det i mange år nå, og syns vel ærlig talt at få gjør det med større stil enn oss selv. Nå mobiliseres det kraftig for vår tilsynelatende gudegitte rett til å fortsette å forurense. Hvor pervers og umoralsk denne holdningen er, tydeliggjøres i takt med tegnene på krisas alvor: Hyppigere og kraftigere flom i Sørøst-Asia, hardere og dødeligere tørke på Afrikas horn og sterkere orkaner i USA, bare for å nevne noe. Ingen kan si med sikkerhet at disse konkrete værhendelsene skyldes menneskeskapte klimaendringer. Det er bare det at de passer så altfor godt inn i klimaforskernes spådommer.
Det er en politisk avgjørelse hva som i framtida skal være typisk norsk. Klimameldingen som regjeringen skal legge fram for Stortinget til våren, blir en av de viktigste miljøbeslutningene regjeringen tar på lenge. SV har gjort det klart at for dem er ikke klimapolitikk noen lekepolitikk.
Nå blir det opp til Arbeiderpartiet og Senterpartiet å bevise at også de tar klimaproblemet på alvor.