Hva er problemet?
Ulike typer virksomhet langs norskekysten har ført til utslipp av mange forskjellige miljøgifter. Mange stoffer ble brukt i stor skala i flere tiår før man fant ut at de var farlige. Dette problemet blir ofte kalt "gamle miljøsynder." Resultatet er at det mange steder langs kysten er så forurenset at fisken ikke kan spises. Miljøgiftene har også stor effekt på økosystem, blant annet har purpursneglen mange steder utvilket tvekjønnethet på grunn av miljøgiftforurensning.
Hva er PCB?
PCB er den miljøgiften som er årsaken til flest kostholdsrestriksjoner. PCB er et industrikjemiale som er brukt her i landet i hovedsak etter krigen.Grunnen til at stoffet forårsaker så mange kostholdsrestriksjoner på fisk er at det ble brukt i skipsmaling i lang tid, nesten helt frem til PCB ble forbudt i Norge i 1980. På den tiden ble sanden fra sandblåsing oftest dumpet i sjøen eller på verftstomten. Derfor er det PCB-problemer rundt alle gamle verft, spesielt de som har drevet med vedlikehold. Malingsfabrikker plassert ved sjøen og avfallsfyllinger er andre kilder til PCB forurensede havner.
PCB er farlig
PCB brytes veldig sakte ned, både i miljøet og i levende organismer. Slik øker konsentrasjonen jo lengre opp man kommer i næringskjeden. Stoffet er fettløselig og lagres derfor i kroppens fettreserver. PCB er en hormonhermer, det vil si at den etterlikner kroppens egne hormoner og forstyrrer balansen i kroppen. Den hormonhermende effekten gjør at forskerne mener at PCB fører til skader på reproduksjonssystemer, som for eksempel tvekjønnethet hos isbjørn på Nordpolen. I tillegg kan PCB føre til fosterskader som misdannelser, hyperaktivitet og lavere intelligens hos barn. PCB kan og skade immunforsvar og nervesystem.
Hvilke løsninger finnes?
Siden PCB er fettløselig vil det i liten grad blandes med vann, det vil heller synke mot bunnen. Derfor ligger tidligere tiders PCB utslipp fortsatt på bunnen av norske fjorder og havner. Skipsverft er og var plassert i trafikkerte havner der propeller og naturlig strøm virvler den opp i vannmassene. Dette gjør at giften kommer inn i næringskjeden. For å hindre dette finnes det flere metoder. Dette er noen av dem:
Den mest brukte i Norge er å dekke sedimentene (bunnen), først med duk og så med rein masse. Målet er da at den forurensede massen ikke skal kunne virvles opp igjen, at den skal bli under duken, men det er mistanke om spredning på steder hvor denne metoden har blitt prøvet.
Felles for alle løsningene er at de er veldig kostbare.
Hva skjer nå?
Statens Forurensningstilsyn sendte i august 2000 ut "varsel om pålegg om opprydning" til de 11 verst forurensede havnene i Norge, det vil si Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Harstad og Tromsø. I noen av disse havnene er arbeid med å lage planer for opprydning i gang, blant annet i Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord og Kristiansand. I Bergen skal opprydningsplanen være ferdig i oktober. Med unntak av Oslo er det i alle havnene svært uklart hvem som skal betale. Oslo kommune vurderer et søksmål mot selskapene som har produsert PCBen som finnes i Oslo havn, for å få dem til å betale halvparten.
Samarbeidsregjeringen bevilget mer penger til kartlegging av gamle synder enn tidligere regjeringer har gjort, men på langt nær nok til å løse problemet. Å rydde opp tilstrekkelig til at kostholdsråd og restriksjoner kan fjernes vil i følge SFT koste mellom 10 og 50 milliarder.
Natur og Ungdoms krav til Samarbeidsregjeringen:
1. Folk skal bli frisk av norsk fisk. Kostholdsrestriksjonene skal fjernes, det må være målet for all opprydning. Norsk fisk må være rein for at vi skal få solgt den.
2. Arbeid med å lage planer for opprydning må starte nå i alle de 11 havnene. I dag sprer giften seg slik at det stadig blir dyrere å rydde opp.
3. Staten må forskuttere penger slik at opprydningen kan starte når opprydningsplanene er klare. Natur og Ungdom mener at opprydningen bør finansieres av et spleiselag mellom de som produsentene av miljøgiftene, malingsprodusentene, verft, stat og kommune. Men for å unngå videre spredning og skader i mellomtiden bør staten gå ut å forskuttere pengene slik at opprydningen kan komme igang. Da vil myndighetene dessuten stille sterkere juridisk for å få penger av produsentene.
Relevante linker:
Statens Forurensnings tilsyn
Miljøstatus
pcb.no