Fakta om triklosan

Triklosan som miljøgift
En miljøgift er et stoff som er skadelig for naturen selv i små konsentrasjoner og brytes svært sakte ned. Derfor har miljøgifter en tendens til å hope seg opp i næringskjeden. Miljøgiften triklosan finnes i dag i en rekke produkter innen kosmetikk, maling, tannkrem og rengjøringsmidler, og det er nettopp husholdningsprodukter som antas å være den viktigste kilden til spredning i naturen. Stoffet er blant annet svært giftig for vannlevende organismer.

Triklosan er påvist i høye konsentrasjoner i kloakkslam, og en nordisk undersøkelse viser at kloakkrenseanlegg ikke hindrer giften i å spres videre ut i sjøen. Stoffet har fått strengeste miljøfareklassifisering av EU, og Statens forurensningstilsyn har anbefalt et generelt forbud mot stoffet i forbrukerprodukter.

Når triklosan utsettes for sollys kan det omdannes til 2,8-diklorodibenzodioksin. Dette er et av de mindre giftige dioksinene, men i omgivelser med klor tilstede kan det også dannes andre mer klorerte, og dermed giftigere, stoffer. Dette betyr at i vannoverflaten i miljøet, på kjøkkenbenken og andre steder triklosan utsettes for sollys, vil det kunne omdannes til andre, farlige stoffer.

Under fremstillingen av triklosan er det også sannsynlig at det vil skapes andre lignende forbindelser, dvs klorerte fenoler, hvorav mange er svært giftige. Dette er både et helseproblem for de som bruker produktene og et miljøproblem. Dette er kjent tidligere fra produksjon av heksaklorofen, et annet antibakterielt, klorert fenol, som nå stort sett brukes på sykehus.

Triklosan og antibiotikaresistens
Triklosan spres både via vann og luft. Giftstoffet bryter ned den naturlige bakteriefloraen i kroppen og kan dermed svekke immunforsvaret vårt. Kontakt med triklosan kan gjøre bakterier resistente mot antibiotika.

Bruk av triklosan kan gjøre bakterier motstandsdyktige mot antibiotika: de utvikler resistens. Sammenheng mellom resistens mot triklosan og forskjellige antibiotika er påvist i laboratorium. Tidligere ble det antatt at triklosan angriper bakteriecellen på flere forskjellige måter, slik at bakteriene vanskelig kunne utvikle resistens mot det. Det har imidlertid vist seg at ved lave konsentrasjoner angriper triklosan et spesifikt enzym som inngår i dannelsen av fettsyrer til celleveggen, det samme enzymet som viktige antibiotika angriper. Konsekvensen er at om bakterier utvikler resistens mot triklosan vil de også utvikle resistens mot disse legemidlene.

Bakterier har også en mekanisme for å fjerne uønskede stoffer som kalles effluksmekanismen. Den består rett og slett i at stoffene pumpes ut av cellen før de får gjort noe skade. Triklosan og flere antibiotika blir pumpet ut av den samme mekanismen. Lave konsentrasjoner av triklosan gjør at flere bakterier med en effektiv effluksmekanisme overlever, slik at bakteriestammen kan utvikle seg til å tåle langt høyere konsentrasjoner av triklosan - og dermed også flere antibiotika.
Ved å stadig skape miljøer med triklosan det sprer seg også til omgivelsene og blir der lenge skaper vi ideelle forhold for at bakterier skal kunne utvikle resistens. Resistens hos ufarlige bakterier kan spre seg til sykdomsbakterier.

Triklosan i bruk
Størstedelen av utslippene av triklosan til miljøet skjer via kloakksystemet, og hovedsynderen er tannpasta. Tannkrem merket Total kan inneholde triklosan. I Norge er Colgate Total den langt største kilden til utslipp av triklosan. Bruk av triklosan i tannkrem er stort sett overflødig for de som ikke har problemer med tannkjøttbetennelse. Ellers finnes triklosan i produkter som markedsføres som antibakterielle, f.eks treningsklær og kjøkkenplast.

Hva kan du gjøre?
Ikke gi produsentene fred! Send et brev til Colgate! Vær skeptisk til alt som markedsføres som antibakterielt! Antibakterielt er ikke dobbelt så trygt, tvert i mot!