Du er her:

Søk

Forurensede fjorder og havner

Dette er et faktaark om hvorden mijøgifter forurenser havner og fjorder i hele landet. Her kan du lese om problemet og løsningen.

Hva er problemet?

Ulike typer virksomhet langs norskekysten har ført til utslipp av mange forskjellige miljøgifter. Mange stoffer ble brukt i stor skala i flere tiår før man fant ut at de var farlige. Dette problemet blir ofte kalt "gamle miljøsynder." Resultatet er at det mange steder langs kysten er så forurenset at fisken ikke kan spises. Miljøgiftene har også stor effekt på økosystem, blant annet har purpursneglen mange steder utvilket tvekjønnethet på grunn av miljøgiftforurensning.

Synderen PCB

PCB er den miljøgiften som er årsaken til flest kostholdsrestriksjoner. PCB er et industrikjemiale som er brukt her i landet i hovedsak etter krigen.Grunnen til at stoffet forårsaker så mange kostholdsrestriksjoner på fisk er at det ble brukt i skipsmaling i lang tid, nesten helt frem til PCB ble forbudt i Norge i 1980. På den tiden ble sanden fra sandblåsing oftest dumpet i sjøen eller på verftstomten. Derfor er det PCB-problemer rundt alle gamle verft, spesielt de som har drevet med vedlikehold. Malingsfabrikker plassert ved sjøen og avfallsfyllinger er andre kilder til PCB forurensede havner.

Kostholdsrestriksjoner langs kysten,
figur fra www.miljostatus.no

Alle vil ha rein fisk og fjord - men hva er reint?

Når et område skal ryddes opp må man først vurdere hvor reint det skal bli. To kriterier må vurderes; hvor mye skade gjør miljøgiftene der de ligger, og hvor mye koster det å løse problemet? Disse to faktorene må veies mot hverandre, slik at man finner et ambisjonsnivå. Et ambisjonsnivå er et mål for hvor reint det skal bli.

Myndighetene har skissert tre alternative ambisjonsnivåer;
1. Hele fjorden skal være så rein at ingen organismer eller økosystem blir skadet eller påvirket.

2. Hele fjorden skal være så rein at den er egnet for fiske og fangst. Det vil si at innholdet av miljøgifter i fisk og skalldyr skal være så lite at det blir regnet som ufarlig for mennesker. I det ytre området av fjorden skal ingen organismer eller økosystem bli skadet eller påvirket.

3. I hele fjorden skal det bare være så mye spredning av miljøgifter som man vurderer som akseptabelt. Den ytre delen av fjorden skal være så rein at den er egnet for fiske og fangst.

I dag er det store hull i kunnskapen om effekten av miljøgifter på miljøet på lang sikt. Utfra en føre-var holdning vil altså ambisjonsnivå 1 være den beste. Men ambisjonsnivå 3 er helt klart mye billigere enn ambisjonsnivå 1, mange steder vil det bli unødvendig med tiltak dersom man bestemmer seg for det nivået. Utfra forskjellig bruk og sårbarhet, kan det være aktuelt å ha forskjellige ambisjonsnivå for ulike steder i samme fjord.

Hvilke løsninger finnes?

Siden PCB er fettløselig vil det i liten grad blandes med vann, det vil heller synke mot bunnen. Derfor ligger tidligere tiders PCB utslipp fortsatt på bunnen av norske fjorder og havner, i sedimentene. Skipsverft er og var plassert i trafikkerte havner der propeller og naturlig strøm virvler den opp i vannmassene. Dette gjør at giften kommer inn i næringskjeden. For å hindre dette finnes det flere metoder. Dette er noen av dem:

Den mest brukte i Norge er å dekke sedimentene (bunnen), først med duk og så med rein masse. Målet er da at den forurensede massen ikke skal kunne virvles opp igjen, at den skal bli under duken, men det er mistanke om spredning på steder hvor denne metoden har blitt prøvet.

  • En annen mulig metode er å fjerne sedimentene. Problemet blir da; hvor skal man gjøre av massen? En løsning er såkalte strandkantdeponier, dvs at man legger sedimentene i deponier i strandkanten adskilt fra sjøen med duk. Duken skal kun slippe gjennom vann og ikke PCB-molekyler. Denne metoden ble brukt på Håkonsvern, utenfor Bergen..
  • Det er også mulig å deponere massen på spesialavfallsdeponi, av den typen som finnes på Langøya utenfor Larvik. Dette er den sikreste løsningen, men vanskelig fordi det dreier seg om så store mengder masse.

    Felles for alle løsningene er at de er veldig kostbare.

    Hva skjer nå?

    Statens Forurensningstilsyn sendte i august 2000 ut ”varsel om pålegg om opprydning” til de 11 verst forurensede havnene i Norge, det vil si Oslo, Drammen, Sandefjord, Grenland, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Ålesund, Trondheim, Harstad og Tromsø. I noen av disse havnene er arbeid med å lage planer for opprydning i gang, blant annet i Oslo, Bergen, Trondheim, Sandefjord og Kristiansand. I Bergen skal opprydningsplanen være ferdig i oktober. Med unntak av Oslo er det i alle havnene svært uklart hvem som skal betale. Årsaken er at Oslo havn har tjent mye penger på salg av sentrale tomter i Oslo Sentrum.

    Samarbeidsregjeringen bevilget mer penger til kartlegging av gamle synder enn tidligere regjeringer har gjort, men på langt nær nok til å løse problemet. Å rydde opp tilstrekkelig til at kostholdsråd og restriksjoner kan fjernes vil i følge SFT koste mellom 10 og 50 milliarder.

    Natur og Ungdoms krav til Samarbeidsregjeringen:


    1. Folk skal bli frisk av norsk fisk. Kostholdsrestriksjonene skal fjernes, det må være målet for all opprydning. Norsk fisk må være rein for at vi skal få solgt den.

    2. Arbeid med å lage planer for opprydning må starte nå i alle de 11 havnene. I dag sprer giften seg slik at det stadig blir dyrere å rydde opp.

    3. Staten må forskuttere penger slik at opprydningen kan starte når opprydningsplanene er klare. Natur og Ungdom mener at opprydningen bør finansieres av et spleiselag mellom de som produsentene av miljøgiftene, malingsprodusentene, verft, stat og kommune. Men for å unngå videre spredning og skader i mellomtiden bør staten gå ut å forskuttere pengene slik at opprydningen kan komme igang. Da vil myndighetene dessuten stille sterkere juridisk for å få penger av produsentene.

    Relevante linker:
    www.sft.no
    www.miljostatus.no
    www.pcb.no
    www.naturvern.no/gift

  • Om Natur og Ungdom

    Natur og Ungdom er en miljøvernorganisasjon for ungdom. Vi har over 7000 medlemmer fordelt på mer enn 80 lokallag over hele landet. Lokallagene i Natur og Ungdom jobber med miljøproblemene der de bor. Du kan bli medlem her.

    Torggata 34 PB4783 Sofienberg - 0506 OSLO tlf. 23 32 74 00,
    © 2002-2011 Natur og Ungdom, gjenbruk og ettertrykk anbefales dersom kilde oppgis.