Natur og Ungdom har i flere år jobbet for opprydning av forurensede sedimenter i norske fjorder og havner. De siste årene har opprydding av miljøgifter blitt et av forurensingsmyndighetenes satsningsområder, og det lages nå planer for opprydding flere steder i landet. Dette er en viktig og etterlengtet satsning, men fremdeles gjenstår svært mye før Norges kyst er rein.
Problemet med miljøgiftene vi finner i de forurensede sedimentene, er at de sprer seg til mennesker og dyr og nye områder. Miljøgiftene kan føre til skader som kreft, redusert fruktbarhet og forstyrrelser på immunforsvaret og hormonsystemet. For å stanse denne spredningen vil det flere steder være behov få å gjennomføre tiltak. Dette er kostbare og omfattende prosjekter, men nødvendige for at vi alle på sikt skal få en så giftfri hverdag som mulig.
For at vi skal få opprydding av en så stor skala som er nødvendig for å stanse spredningen, er det avgjørende at man evner å finne gode lokale løsninger. Både nasjonale og lokale myndigheter og næringslivet må bidra økonomisk. Den helhetlige oppryddingen i Oslo havn er ett eksempel på hvordan dette kan løses i praksis. Her har Oslo Havn, Statens vegvesen og Oslo Kommune i samarbeid laget et prosjekt for mudring og deponering av forurensede sedimenter. Statens Forurensningstilsyn (SFT) støtter prosjektet økonomisk med inntil 40 millioner kroner.
Dypvannsdeponiet
Det skal etableres et dypvannsdeponi (på 60-70 meters dyp) ved Malmøykalven i Oslofjorden. Området hvor deponiet skal etableres er allerede forurenset. Deponiet skal dekkes til med rene masser for å hindre at forurensning spres til området rundt og til organismer.
Overvåking av deponiet
"Under deponeringen må Oslo Havn KF blant annet overvåke turbiditeten, det vil si spredningen av partikler i vannet. Videre skal det foretas strømmålinger om vinteren når det kan forventes en dypvannsutskiftning. Etter at deponeringen er avsluttet, skal utbredelsen og tykkelsen av tildekkingslaget sjekkes. Oslo Havn KF skal dokumentere at det ikke foregår transport av forurensning gjennom tildekkingslaget. SFT bestemmer når overvåkingen kan trappes ned. Dette vil uansett først skje etter flere år. Overvåkingen vil da mest sannsynlig inngå i det vanlige overvåkingsprogrammet for i indre Oslofjord."
(Kilde: SFT)
Deponeringen
Massene deponeres via et rør fra en lekter og vil derfor ikke være i kontakt med vannmassene. Hvis strømmen i området blir for sterk skal deponeringen stanses. For at massene skal legge seg stabilt på bunnen stiller SFT krav om at de tilsettes salt dersom overskuddsvannet har en lavere saltholdighet enn bunnvannet i deponiområdet.
SFT kan stanse arbeidet hvis ikke kravene i tillatelsen overholdes.
Sedimentene og mudringen
SFT har gitt tillatelse til mudring av ca 650 000 m3 forurensede masser i Oslo havnedistrikt. Massene er forurenset av flere forskjellige miljøgifter, blant annet:
- TBT (tributyltinn)
- PAH (polyaromatiske hydrokarboner)
- PCB (polyklorerte bifenyler)
- Kvikksølv
- Bly
- Kadmium
Slik sedimentene ligger i dag virvles de til stadighet opp av aktivitet i havna, som for eksempel båttrafikk. Oppvirvlingen fører til at forurensningen spres og gjøres mer tilgjengelig for livet i vannet. Sedimentene består av mer enn 90 prosent sand, silt og leire og vel fem prosent organisk materiale. Massene klassifiseres ikke som farlig avfall, men miljøgiftene som finnes i dem er farlige hvis de tas opp i næringskjeden og lagres i kroppen.
"SFT har satt krav til at bunnen etter mudring skal tilfredsstille forurensningsklasse II som er et relativt strengt krav i byområder. Det er opp til tiltakshaver Oslo Havn KF å bestemme hvordan kravene skal innfris."
(Kilde: SFT)
SFT bruker følgende inndeling av forurensningsklassene for marine sedimenter:
Overvåking av arbeidet
"SFT krever at arbeidet overvåkes. Det er tiltakshaver, det vil si Oslo Havn KF, som er ansvarlig for å følge opp tillatelsen og de kravene SFT har satt til overvåking i forbindelse med mudring og deponering i dypvannsdeponi. Statens Vegvesen er ansvarlig for å følge opp sin tillatelse og de kravene SFT har satt til overvåking i forbindelse med graving og mudring i senketunneltraseen. SFT vil i tillegg følge opp med kontroller underveis."
(Kilde: SFT)
Situasjon under og etter arbeidet
Mange har gitt uttrykk for at de frykter at dypvannsdeponiet kan medføre en fare for helsa til de som bader i området. Dette er ikke tilfellet. Under mudringen vil sedimentene virvles opp, og sjøen i nærheten kan som følge av dette bli grumsete. Det vil imidlertid ikke mudres nær badestrender i badesesongen eller hekkeområder i hekkesesongen. Etter at mudringen og deponeringen er gjennomført vil sedimentene legge seg til ro på bunnen, og spredningen av miljøgifter i indre del av Oslo havn, småbåthavnene og ved Malmøykalven vil være betydelig lavere enn i dag.
Forurensningsnivåer før, under og etter mudring. Kilde: SFT
Juridisk ansvar
Oslo kommune er juridisk ansvarlig fordi kommunen eier Oslo Havn KF. Hvis virksomheten som drives av Oslo Havn KF selges, tar kjøper over det juridiske ansvaret for deponiet.
Natur og Ungdom støtter SFTs vurdering av prosjektet og ser ingen grunn til å gå i mot den helhetlige oppryddingen med dypvannsdeponi. Dette er et miljøprosjekt som vil redusere spredningen av miljøgifter til mennesker og miljø.
Kilder:
Norges Naturvernforbund
Statens Forurensningstilsyn
Oslo Havn KF