I følge naturmangfoldloven skal alltid føre-var-prinsippet ligge til grunn når slike avgjørelser blir tatt. Fagetater som Havforskninginstituttet fraråder på det sterkeste sjødeponi i Repparfjorden, og peker på mangelfulle konsekvensutredninger. Samtidig viser både fagetatene og konsekvensutredningen til store negative konsekvenser for livet i fjorden.
Det vil være hårreisende dersom sjødeponi i Repparfjorden tillates når fagetater mener konsekvensutredningene ikke er tilfredsstillende, og samtidig viser til store negative konsekvenser for livet i fjorden. Tvilen må alltid komme naturen til gode, mener Stine Østnor, fagmedarbeider i Natur og Ungdom.
1-2 millioner tonn gruveavfall med høyt innhold av tungmetaller planlegges dumpet i Repparfjorden hvert år. Konsentrasjonen av tungmetallet kobber i gruveavfallet er ca. 3 ganger høyere enn grensen for Klifs tilstandsklasse ”svært dårlig” for sedimenter, som beskrives at har ”omfattende akutt-toksike effekter”. Konsekvensutredningen sier også at ”i hovedområdet for avgangen (4,9 km2) vil alt liv på bunnen bli total utslått”.
Det er like naivt å tro at naturen ikke tar skade av at det hver dag dumpes gruveavfall i fjorden, som å ha ubeskyttet samleie hver dag og tro at man aldri blir gravid. Vi har nok kunnskap til å si nei til sjødeponi, og håper kommunestyret velger et rikt liv i fjorden for kommende generasjoner framfor kortsiktig profitt, avslutter Østnor
Naturmangfoldloven § 9. (føre-var-prinsippet):
Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.