er miljøet verdt en 100-lapp hundrelapp medlemskontingent medlemskap

Du er her:

Søk

Vil staten forplikte Statoil?

Statoil har kjøpt seg inn i flere skifergassprosjekter. . Stor versjon

Mer informasjon


  • Sentralstyremedlem i Natur og Ungdom
    Tlf.: 23 32 74 26 / 90 57 81 29
For meg er det en skrekkblandet fryd at Norge er hovedeier i Statoil. En fryd fordi det i teorien gir staten et stort handlingsrom til å styre selskapet i riktig retning, overalt hvor de opererer. En skrekk fordi staten i dag har tatt på seg rollen som tause Birgitte, og vegrer seg for å ta kontroll over Statoils internasjonale virksomhet.

Den siste tiden har Statoil gått inn i flere nye skifergassprosjekter. Selskapet uttrykker et ønske om å styrke og øke sitt skifergassengasjement, samtidig som de vil bidra til teknologiutvikling. Norskeide Statoil vil altså bidra til videreutviklingen av en fossil produksjonsform som skaper store lokale og globale miljøødeleggelser. Intet nytt under solen, med andre ord. Fortsatt slår det meg som forunderlig at Statoils skifergassengasjement ikke er et større tema i den offentlige politiske debatten. Ønsker ikke norske politikere å sette miljøkrav til landets egne bedrifter når de operer i utlandet?

Det er flere årsaker til at skifergass er miljømessig uforsvarlig. For det første er gass en fossil ressurs som fører til klimagassutslipp både ved produksjon og bruk. Her er det verdt å nevne at skifergassproduksjon krever enorme mengder energi. Dette fordi gassen utvinnes ved å pumpe en kraftig vannstråle ned i grunnen for å sprekke opp skifersteinen,. En hovedutfordring er at skifergassproduksjon utgjør en stor trussel for det lokale miljøet hvor prosjektet finner sted. Det vil kanskje aldri være mulig å få fullstendig kjennskap til geologien under bakken. Ved skifergassproduksjon sprekker man altså opp undergrunnen, uten å ha full oversikt over hvordan området ser ut. På grunn avmanglende oversikt over hva man sprekker opp, vet man heller ikke hvor og hvordan vannstrålen som pumpes ned vil oppføre og bevege seg. Det har ved flere anledninger hendt at vannet som pumpes ned sprekker ukjente strukturer i berget, og beveger seg inn i  grunnvannet. Dette har i flere tilfeller ført til at drikkevannskilden til lokalbefolkningen har blitt ødelagt for all fremtid.

Det skal sies at skifergass er en relativt ny produksjonsmetode, som det helt klart er mulig å videreutvikle og potensielt gjøre litt mindre miljøskadelig. Likevel er det verdt å stille seg spørsmål ved hvilke energiformer vi ønsker at norske selskap skal bidra til å forbedre og fremme. Er det skifergass, som vi vet aldri vil bli hverken en utslippsfri eller totalt risikofri energiform? Eller ønsker vi at Norge skal bidra til å fremme eksisterende samt finne nye, fornybare energikilder? Det er for meg uforståelig at staten gir Statoil frie tøyler til å utvide sin skifergassportefølje, når en fornybar omlegging burde være hovedfokus.

Historisk ser vi at norske politikere finner det krevende å styre Statoil bort fra enkeltprosjekter. Noe som bare kan skyldes manglene vilje og mot. Nå ser historien  ut til å bli en uheldig mal for fremtiden. Dette fordrer at våre folkevalgte som et minimum krever at Statoil følger norske miljøstandarder, også i sine internasjonalt i prosjekter som for eksempel skifergass. På denne måten bidrar vi til å redusere de negative miljøbelastningene norske selskap legger igjen i utlandet. Uavhengig politiske beslutninger, burde Statoilselv foplikte seg til å følge norske standarder over hele verden. Tross alt, selskapet er de første til å skryte over å være verdens mest miljøvennlige.

Torggata 34 PB4783 Sofienberg - 0506 OSLO tlf. 23 32 74 00, 

© 2002-2014 Natur og Ungdom, gjenbruk og ettertrykk anbefales dersom kilde oppgis.