Aksjonen fant sted langs motorveien mot Kola atomkraftverk der de unge miljøvernerne hang opp bannere under veiskiltene til verket. Bannerne viste tydelig miljøvernernes motstand mot forlengelse av levetiden og fraværet av åpenhet fra kraftverkets side. 21. juni leverte PiM et brev til verket med sikkerhetsrelaterte spørsmål, men fikk ikke svar til tross for at administrasjonen er forpliktet til å svare innen en måned i henhold til loven. Et av spørsmålene dreide seg om kraftverket har opprettet det lovpålagte dekommisjoneringsfondet, som skal sikre midler til den nødvendige, men svært kostbare nedstengingsprosessen. I samtale med administrasjonen ved Kola atomkraftverk under aksjonen på torsdag kom det frem at de ikke hadde ønsket å svare på brevet fordi de synes spørsmålene var for dumme.
- Den mangelfulle informasjonen fra kraftverkets side er en trussel mot befolkningen, sier leder for atomarbeidet i PiM, Dimitri Strajinski, som er provosert over kraftverkets tilbakeholdelse av informasjon.
En aksjonist ble anholdt av sikkerhetspolitiet like før han skulle til å henge opp et nytt banner langs veien. Begrunnelsen til anholdelsen var at aksjonisten befant seg på motorveien som i følge kraftverket er innenfor sikkerhetssonen. Flere hundre biler kjører på denne motorveien hver time og bryter per definisjon den samme loven. Administrasjonen ved kraftverket vil føre saken opp for retten, og aksjonisten kan forvente seg en høy bot.
Representantene fra Natur og Ungdom; Stine Mari Johansen i atomutvalget og atomsekretær Marte Hunsdal Knudsen påpeker at Norge har et særskilt ansvar ovenfor Kola atomkraftverk, som har vært den klart største internasjonale bidragsyteren. Utenriksdepartementet har gjennom Handlingsplanen for Atomsaker bevilget over 130 millioner kroner til verket, som blir av vestlige eksperter beregnet for å være et av verdens farligste. Den internasjonale støtten, med den norske i spissen, har fra atomkraftverkets side blitt brukt som argument for å forlenge levetiden til de utrangerte reaktorene. De to eldste reaktorene går nå over tiden de er konstruert for. Utenriksdepartementet har nå imidlertid sett de uheldige konsekvensene av støtten, og har bestemt at støtten skal reduseres fra neste år.
- Det er positivt at UD endelig vil redusere støtten til Kola atomkraftverk. Men nå er det viktigere enn noen gang at det legges press på russiske myndigeter for å finne en dato og plan for stenging av dette farlige kraftverket. Norge bør være pådrivere ovenfor russiske myndigheter for at kraftverket tilfredstiller kravene om et dekommisjoneringsfond, og kreve større åpenhet, sier Marte Hunsdal Knudsen, atomsekretær i Natur og Ungdom.