Etter delelinjeavtalen ble underskrevet høsten 2010 har regjeringens fokus i all hovedsak dreid seg om hvordan petroleumsressursene kan utnyttes så raskt som mulig. Det er allerede i dag et stort aktivitetsnivå innenfor olje- og gassvirksomhet på norsk og russisk side. I de åpnede delene av Barentshavet er det planlagt utvinning av olje og gass fra både Goliat- og Shtokmanfeltet. Natur og Ungdom krever at Norge bruker delelinjeavtalen som et ledd i en bærekraftig og miljøvennlig forvaltning av havområdet, på begge sider av grensen.
Mye av energien som i dag produseres i den russiske delen av Barentsregionen kommer fra Kola atomkraftverk. De to eldste reaktorene ved atomkraftverket har overskredet sin estimerte levetid, og kan aldri oppgraderes til internasjonal sikkerhetsstandard. Dette er utdaterte reaktorer som ved en ulykke kan komme til å forårsake store miljøproblemer i hele Barentsregionen. Samtidig planlegges det fra russisk side å etablere et nytt atomkraftverk på Kolahalvøya, hvor hensikten er å forsyne petroleumsnæringa med energi. Den norske regjeringa må legge press på russiske myndigheter for at det skal lages en dekommisjoneringsplan for Kola atomkraftverk, og at det ikke gis tillatelse til å bygge nye kjernekraftverk.
Barentsregionen har et enormt potensiale for fornybare energikilder. Regionen har et særlig potensiale for vind og bølgekraft. Det er nødvendig å sørge for en utvikling og utbygging på begge sider av grensen, men den politiske viljen til gjennomføring av fornybarsatsningen mangler; det er i dag kun én vindmølle i hele Murmanskregionen. Dette til tross for fantastiske vindressurser. Natur og Ungdom krever derfor en storstilt fornybarsatsning.
Barentsregionen går en dyster og ikke-fornybar tid i møte, derfor er det avgjørende at regjeringa legger om dagens kurs. Natur og Ungdom krever en bærekraftig og fornybar Barentsregion.