Byggingen av Kola Atomkraftverk startet i 1970, og i dag består verket av fire Sovjetbygde reaktorer av typen VVER-440 som er trykkvannsreaktorer. De to eldste reaktorene, som var ferdig bygget og i drift i 1973 og 1974 er av en modell som ble utviklet på 1960-tallet, mens de to yngste er av en modell fra 1980-tallet.
Ingen av disse reaktortypene tilfredsstiller vestlige sikkerhetsstandarder, men regnes som høy risiko og potensielt farlige. Felles for alle de fire reaktorene ved Atomkraftverket er at de mangler en sikkerhetsinnslutning rundt reaktoren som kan hindre radioaktiviteten i å spre seg ved en eventuell ulykke. Konstruksjonen av verket er slik at fugler kan fly fritt inn og ut av reaktorhallen.
Vel 60 prosent av elektrisiteten som produseres ved Kola Atomkraftverk går til tungindustrien i Murmansk fylke, mens 40 prosent eksporteres ut til nabofylket Karelen, og til Finland. Årlig produserer reaktorene gjennomsnittlig 10 Twh, og dette gjør Kola Atomkraftverk til den største produsenten av elektrisk kraft i hele Murmansk fylke; 10 Twh utgjør omtrent 60 prosent av den totale strømproduksjonen.
Dette gjør at Murmansk fylke er ganske avhengig av Atomkraftverket, men regionen har også et stort potensiale for andre, og fornybare, energikilder som kan erstatte verket ved nedleggelse.
Kola Science Center har anslått vannkraftpotensialet i regionen til rundt 4 Twh per år og vindkraft til rundt 10Twh per år. Vindkraftpotensialet i Nordvest-Russland er blant det beste i hele Europa. Hele 800 MW vindkraft kan bygges ut innenfor eksisterende kraftnett. Dette vil kunne erstatte produksjonen fra en av de gamle reaktorene ved Kola Atomkraftverk.
En ulykke ved Kola Atomkraftverk vil i første rekke føre til et alvorlig forrurensingsproblem i nærområdene rundt reaktorene. Men værsituasjoner kan medføre kort transporttid til norske områder. Ved en konsekvensanalyse gjort av Statens Strålevern hvor utgangspunktet er en ulykke hvor både utslipp og værsituasjon er verst tenkelig, fant man at transporttiden for radioaktivitet til Norge kunne komme ned i under tre timer.
Den normale driftsperioden for atomkraftreaktorer er på 30 år. I 2003 og 2004 fikk Kola Atomkraftverk tillatelse fra myndighetene til å drive de to eldste reaktorene 5 år ekstra. I 2008 og 2009 fikk disse reaktorene konsesjon for 10 nye år. Kola atomkraftverk ønsker i 2011 å søke om tillatelse til drift i 25 år utover den anbefalte levetiden for de to nyeste reaktorene. Grunnen til at det ble gitt forlengelse sist er flere, blant annet har effekten av at de nordiske landene har gitt flere hundre millioner kroner til arbeid for sikkerheten ved atomkraftverket. Siden 1993 og frem til 2007 har Utenriksdepartementet gjennom Handlingsplanen for atomsaker gitt 197,3 millioner i støtte til prosjekter som skal ha gått på sikkerhetstiltak ved atomkraftverket.
Natur og Ungdom i Nordvest-Russland, Priroda I Molodezh (PiM), har siden slutten av 90-tallet jobbet hardt opp mot den videre driften av Kola Atomkraftverk. I 2003 fylte den eldste reaktoren 30 år, men allikevel, mot formodning, fikk begge de to eldste reaktorene en forlenget levetid på 5 år hver. I en uttalelse fra administrasjonen ved Atomkraftverket er det uttalt at de regner med iallefall å drive de to eldste reaktorene til 2018 og 2019.
PiM jobber med informasjonsspredning til lokalbefolkningen som i stor grad er uvitende om situasjonen. Dette gjør de gjennom aksjoner, foredrag og markerer seg i presse. I den siste tiden har de også jobbet sterkt med alternativer til Kola Atomkraftverk; Kola-halvøya har et meget stort potensiale for vindkraft.