29.09 - 08.10 var Åshild, Josefine og Håvard fra Natur og
Ungdoms russlandsutvalg i Russland for å besøke PiM og Aetas, som er
organisasjonene vi samarbeider med. Under kan du lese de forskjellige
dagbøkene og se bilder fra turen.
Onsdag,
29 september
Torsdag, 30 september
Fredag,
1 oktober
Lørdag,
2 oktober
Søndag,
3 oktober
Mandag,
4 oktober
Tirsdag, 5 oktober
Onsdag,
6 oktober
Torsdag, 7 oktober
Åshild Husjord Selboe (19) - Russlandsekretær
Åshild kommer fra det urbane tettstedet Kabelvåg, som ligger midt i den
idylliske ferieøygruppa, Lofoten. Hun har ikke vært aktiv i NU før, men har
siden den sene puberteten jobbet i Operasjon Dagsverk. I 2003 satt hun i
Operasjon Dagsverks hovedkomité. Åshild har vært ansatt som russlandsekretær
siden januar 2004.
Josefine Lauvstad (18)
Josefine Lauvstad er fra Trondheim og har vært aktiv i Trøndelag NU siden
2001.Hun har blant annet sittet i regionstyret og landsstyret, samt jobbet med
olje og samferdsel. Nå studerer trondheimsjenta statsvitenskap
ved NTNU, i tillegg til å være aktiv i NUs og NNVs
studentlag. Josefine har vært med i utvalget siden august 2004.
Onsdag 29. september
Dagens frase: Ja
nji gava´rjo pa´roski (jeg snakker ikke russisk)
Åshild:
Sto opp tidlig i dag for å ta 9-flyet til Kirkenes. Tross streik/sykdom
blant flygelederne landa jeg i Kirkenes til rett tid. Da var det verre med
reisefølget mitt, Josefine og Håvard, som satt fast i Tromsø. Dette betydde at
de ikke kom til å rekke bussen vi skulle ta over grensa til Murmansk, som
videre betydde at de kom til å misse toget derfra til Arkhangelsk. Det var jo
litt småkrise. Jeg tenkte: �Hvem kan redde oss i en sånn en småkrise?� Svaret
var enkelt. Jeg slo nummeret til Olga som jobber på Pasvik Turist i Kirkenes
(Det er det reisebyrådet vi bruker når vi skal reise til Russland � de er helt
syke på service!). Tre minutter senere var problemet løst: Håvard og Josefine
skulle bli henta på flyplassen av en sjåfør med navn Ivan i en
russiskregistrert, sort Volga (Lykke til).
Letta satt jeg meg ned på �go`biten� i Kirkenes for å slå i hjel litt tid til
bussen skulle gå. For å fylle tomrommet etter Josefine og Håvard bestilte jeg
napoleonskake og kaffe. Dette skulle vise seg å være et ganske ustrategisk
kakevalg...Jeg hadde jo en fem timer lang busstur foran meg. (skranglebuss på
skranglevei) Etter at jeg hadde vært innom Fretex i Kirkenes (det er der jeg
kjøper alle klærne mine) gikk bussen med meg, tre russere og en tysker som
skulle på damebesøk.
Nå er jeg på plass i den utrolig sjarmerende leiligheta vår i Murmansk. Snart
skal jeg i butikken å kjøpe mat til mine venner som er på tur over grensa
sammen med Ivan, men først må jeg bare pugge noen gloser jeg har glemt siden
sist.
Josefine:
Tidlig på onsdagsmorgenen tok jeg og Håvard fly til Tromsø. I Tromsø ble vi
sittende i over ti timer, fordi de hadde ingen fly som kunne fly oss videre til
Tromsø. På grunn av forsinkelsen vår rakk vi ikke bussen vi skulle ta fra
kirkenes til Murmansk. Derfor ble vi hentet av en russer ved navn Ivan, Ivan
skulle kjøre oss den fem timer lange turen fra Kirkens til Murmansk. Bilen til
Ivan var en lilla russisk registrert Volga med sebraseter. Min nye drømmebil
for å si det sånn. Ivan var kjempe koselig, det eneste problemet var at han
snakket bare russisk, så det var ikke så lett å forstå noe. Etter mye soving
var bilturen over og vi var framme i Murmansk rundt to eller noe.
Håvard:
I dag stod jeg opp så tidlig som jeg aldri har gjort før. Kan ikke si at det
hjelper på mitt første inntrykk av Russland, men men. Til tross for at vi dro
så tidlig, kom vi oss ikke til Kirkenes før 23 på kvelden. Takket være
sykemeldte flyfolk. Jeg og josefine ble sittende i Tromsø i 10 timer. Vi sov på
runde soffaer og Josefine leste Elle bladet sitt på 300 sider. Jeg missliker
tromsø sterkt. Vi mista bussen vår fra Kirkenes til Murmansk, så isteden satt
vi på Ivan. Når vi møtte han på flyplassen pekte han på klokka og sa noe med
11. Jeg trodde han mente at vi var framme i Russland kl 11, russisk tid. Men
etterhvert forstod jeg at den russiske grensa stengte 11 og at vi hadde veldig
dårlig tid. Men det gikk akuratt. Jeg havna selvfølgelig i forsetet, og Ivan
skulle konversere med meg på russisk. Det gikk dårlig. Men når han lo, lo jeg
og når han pekte og sa ”millitare” sa jeg ”ah... millitary”. Det var en
underholdende tur. Vi fant heldigvis fram i Murmansk og møtte en ganse trøtt Åshild
i bakgården til leiligheten vår. Så sovna vi.
Torsdag 30. september:
Dagens frase: Våt måj
bji´ljet (her er billetten min)
Åshild:
Josefine og Håvard kom ikke til Murmansk før klokka 2-3 i natt; vi sov litt
lenge i dag. Så gikk vi ut for å oppdage Murmansk. Jeg tror ikke vi klarte å
oppdage hele byen, men vi fikk kjøpt noen småting, og spist middag på en av de
få stedene med engelsk meny. Deretter smurte vi tidenes matpakke, og steg
ombord på toget til Arkhangelsk. Turen tar 30 timer!
I Arkhangelsk skal vi ha strategimøte sammen med samarbeidsorganisasjonene
våre; PiM fra Murmansk fylke og Aetas fra Arkhangelsk fylke. Murmansk ligger på
Kolahalvøya, som grenser til Finnmark, mens Arkhangelsk ligger på andre siden
av Hvitesjøen. På møtet skal vi diskutere det fremtidige samarbeidet og legge
planer for hva vi skal gjøre sammen denne høsten. Natur og Ungdom har
samarbeidet med unge miljøvernere fra Nordvest Russland siden slutten av
80-tallet. Nå samarbeider vi altså med to etablerte organisasjoner.
Josefine og jeg prøvde å lære oss litt russisk fra boka mi � Russisk på
reisen�. Det fikk vi ikke lov til så veldig lenge fordi Håvard ble så flau.
(han nekta og gjenta høyt osv...)
Etter hvert fikk vi besøk av en ivrig passasjer med navn Igor. Han ville gjerne
bli kjent med Håvard, som var litt småskeptisk. Problemet var det at Igor
snakka ikke engelsk, bare russisk og litt spansk. (Det med spansken skulle
senere vise seg å være mest skryt, da vokabularet hans bestod av �Hola� og
�senjorita�.) Omsider skjønte vi at Igor ville ha Håvard til å drikke. Det
russiske tegnet for å drikke vodka er å knipse seg på halsen. Igor mente Håvard
kom til å snakke flytende russisk hvis han bare han takka ja til tilbudet.
Etter ganske mye psykisk og en del fysisk press, reise Håvard seg og ble med.
Han kom tilbake mett og god. Russere på tog er utrolig spandable på maten!
Josfine:
Vi sov ganske lenge i dag iom. at vi var fremme så sent. Vi dro etter hvert
for å utforske Murmansk. Der stakk vi innom en bokhandel som også selger
kjøkkenartikler og innom et kjøpesenter som lå under bakken. Til slutt måtte vi
forte oss hjem fordi vi måtte rekke toget til Arkhangelsk. Togturen tar 30
timer, jeg må ærlig innrømme at jeg ikke akkurat så fram til denne togturen for
å si det sånn.. Etter å ha installert oss på toget, kom Igor. Han snakket fort
å lenge på russisk og knipset seg til stadighet på halsen. Til slutt forsto vi
at Igor ville ha Håvard til å drikke, etter en stund følte Håvard at han måtte
bevise at han var mann å ble med.
Håvard:
I dag stod vi opp seint. Det var bra. Håper på at det blir en etablert trend
mens vi er her. Åshild ville vise oss Murmansk by, så vi stakk ut. Mamma hadde
selvfølgelig pakka på meg en saueskinnsjakke, men jeg følte det ble too much.
Det skulle vise seg at jeg hadde rett, Russland er nemlig ikke så kaldt som de
skal ha det til. Men de er annerledes på andre områder. F.eks. skal du lete
lenge etter en butikk der du kan handle varene dine selv. De er nemlig helt
hekta på små glassmonter med masse lys, der du må si i en liten luke hva du vil
ha. Dette medfører jo en del spenningsmomenter når man skal ha noe, men ikke
kan russisk. Etter tidligere erfaring, tok Åshild med oss til mamma mia hvor de
hadde menyer på engelsk. Halve resturanten var dekorert med bilder av den samme
primadonnadama. Sikkert eieren. Etter at vi hadde sett byen og russerne hadde
sett en del på oss, måtte vi dra hjem for å pakke til turen til Arkhangelsk.
Jeg ble selvfølgelig plassert på feil plass på toget, ved siden av en russer
som satt halvnaken og snakka til meg. Jeg prøvde å forklare at jeg ikke snakka
russisk, men da ville han snakke spansk med meg. Jeg snakker heller ikke
spansk. Heldigvis kom Åshild å redda meg. Men etter å ha blitt utsatt for
Åshilds leker og norsk-russisk boka hennes, skulle det vise seg at jeg måtte stifte
mer bekjentskap med denne spansk talende russeren. Igor, som jeg etterhvert
forstod at han het kom nemlig på besøk og snakket om belomoska (hvitesjøen)
mens han knipset seg på halsen samtidig som han lagde ubåtbevegelser.
Imponerende, med andre ord. Sasha, som var en av de to togansvarlige i vogna
vår kunne litt engelsk, og jeg forstod at Igor utfordret manndommen min. Så jeg
hadde ikke noe annet valg, enn å bli med Igor...
Fredag 1. oktober
Dagens frase: Ja
ra´båtajo (Jeg jobber)
Åshild:
Jeg sov som en stein i natt. Bortsett fra at jeg våkna utpå
morgenkvisten. Det var absolutt verdt å være våken da, fordi jeg fikk med meg
soloppgangen der jeg lå i køya mi. Den var helt fantastisk å ligge å se på den
rosa himmelen sånn i halvsøvne.
Dette er et veldig fint
og sosialt tog. Nå og da kommer Igor innom oss for å mase om et eller annet.
Hver vogn har to ansatte hjelpere. De som jobber på vogna vår er veldig
hyggelige! Han ene kom å redde over oss i natt fordi dynene hadde falt av. Og
hun andre som jobber her gav oss tørrfisk. (Tror ikke de andre var like
begeistra for akkurat det. Josefine mente det måtte være ei tørka flaggermus vi
hadde fått...) Det som er litt dumt er at det ikke går an å lukke opp vindene.
Det er helt sykt dårlig luft her! Men snart er vi i Arkhangelsk, bare seks
timer to go!
Josefine:
Jeg våknet ganske sent i dag, det var faktisk veldig godt å sove på toget. Jeg
er positivt overasket over tog i Russland. De er bedre enn de hjemme, det
eneste som er litt dumt er at man ikke kan åpne vinduene så det blir litt
dårlig luft. De som jobber i vår tog vogn er kjempekoselige, vi fikk noe som
lignet en tørket flaggermus av togdama men det var sikkert bare var for å være
hyggelig. Vi har prøvd å lære litt mer russisk i dag med Åshild sin parlør.
Åshild har begynt å misbruke parløren og lurer Igor med de merkeligste ting.
stakkars Igor ble helt forvirret, det eneste han ville var å gifte seg med
Åshild. Etter 31 � time var vi endelig fremme i Arkhangelsk.
Håvard:
I natt sov jeg utrolig godt og våkna ganske seint. Jeg føler jeg har etablert
en god trend. Jeg våkna bare en gang og det var når Sasha bredde et pledd over
meg. Serviceinnstilte russere kan jeg like. I dag har jeg lest en del, lekt
enda mer av lekene til Åshild og spist surbrød. Surbrød er enav de dummeste
oppfinnelsene jeg har vært borti. Bortsett fra popcornmaskin. Hva er poenget
med å spise surt brød, når man kan spise vanlig brød? Dama under oss er veldig
stille og rolig, men hun spiser rødbetter med majones på. Rar blanding. Igor
har vært innom flere ganger. Han vil at jeg skal bli med hjem til han i Severodvinsk
for å jakte, fiske, spise og møte kona og de to barna hans. Jeg har prøvd å
forklare at jeg ikke kan, men han tar ikke et nei for et nei. Derfor har vi
utveksla adresser. Så hvem vet, kanskje jeg får uventa russer besøk i tiden som
kommer. Vi har hengt litt med folka fra PiM, og lært litt russiske ord. Vi kom
fram til Arkhangelsk sent i kveld, der vi ble henta av noen fra Aetas. Masha og
Sahsa. By night synes jeg ikke Arkhangelsk ser særlig fin ut, men
førsteinntrykk har jeg jo lært å ikke stole på. Hotellet vårt har en bølge i
logen sin, som jeg synes er litt malplassert. Ellers er jeg storfornøyd med rommet.
Lørdag 2. oktober
Dagens frase: Eta ma´ja
´babosjka (Dette er min bestemor)
Åshild:
På tross av at vi hadde en veldig begivenhetsrik og fin togtur, var det utrolig
godt å sove i en skikkelig seng i natt. Hotellet vi bor på ligger litt utenfor
sentrum av Arkhangelsk og heter Bela morskaya, som betyr hvitesjøen. Hvitesjøen
er en aldri så liten stolthet her. Litt sånn som Mjøsa er på Hedmarken osv...
Etter å ha spist en litt spesiell frokost, tok vi bussen til Aetas kontor for å
ha møte. Det første vi diskuterte på møtet var den felles oljestrategien vår.
Vi ble enige om å arrangere to aksjoner til neste vår; en i Kirkenes og en i
Murmansk. Begge aksjonene skal fokusere på at vi ikke vil ha olje i nord.
Verken på norsk eller russisk side. Nordvest Russland er allerede et av verdens
mest forurensende områder. Gamle atomkraftverk, forurensende nikkelindustri og
store mengder miljøgifter er bare noen av de utfordringene regionen må ordne
opp i. At Norge(Statoil) nå er med på å presse seg ut i russisk barentshav er
bare å gi de enda mer dritt å bryne seg på! Barentshavet skal forbli rent, både
her og der!
Josefine:
Åå deilig å våkne opp i en seng. Hotellet vårt er skikkelig bra. Etter å ha
spist pølse og potetmos til frokost tok vi bussen til Aetas kontoret for å ha
strategimøte med PiM og Aetas. Vi diskuterte oljestrategi og ble enige om å ha
en fellesaksjon i Murmansk og Kirkenes mot oljeboring. Tror det kan bli
skikkelig bra altså. På Aetas kontoret bor det en mann som lager kjempegod mat.
Potetene er min favoritt.. etter møtet dro vi tilbake på hotellet og så på
russisk relitytv med de fra PiM. Det var ganske spennende.
Håvard:
Desverre for min del slutter de å servere frokost kl 9, noe som førte til at
jeg måtte stå opp kl 08.00 i dag tidlig. Så mye for den etablerte trenden min.
Av alle ting fikk vi servert pølse og potetmos til frokost. Og pulverkaffe. Så
dro vi til kontoret til Aetas, der vi skal ha strategimøtet. De har kontorer i
en gammel barnehage hvor det bor en gammel mann og en katt. Kolja, som han
heter lager veldig god mat. Det skal han ha. Det var veldig morsomt å treffe
enda flere av de russiske miljøkidsa. Gjennomsnittsalderen her er nok en del
høyere enn i NU, men sånn må det vel være. Etter en lang diskusjon om hva den
felles oljeplattformen skulle hete på russisk, ettersom plattform på russisk
betyr oljeplattform, endte vi opp med et kanskje bra resultat. I tillegg skal
vi ha aksjoner på russisk og norsk side til neste år. Det tror jeg blir bra.
Selvom store deler av møtet var på russisk, fikk vi med oss en del fordi noen
av dem studerer engelsk og kan oversette ganske bra. Etter møtet dro vi tilbake
til hotellet og endte opp med å se på russisk realityshows.
Søndag 3. oktober
Dagens frase: dab´rå
pa´zjalavat (velkommen)
Åshild:
Vi avslutta møtet klokka 16 i dag og ble enige om å lage
overraskelsesfest for Håvard, som har bursdag snart. Vi kjøpte en stor kake og
inviterte hele møtet opp på hotellrommet vårt. Jeg måtte innføre røykerom i
dusjen for å unngå at folk skulle røyke på rommet vårt. (I russland røyker folk
over alt!) Etter på sjekka vi ut diskoen like ved hotellet. Alt i alt ble
festen en stor suksess!
Josefine:
Nok en spennende frokost i dag. Møtet ble ferdig litt tidligere, men vi
planlegger bursdagsfest for Håvard. Russerne snakker om det hele tiden men
Håvard skjønner ingenting iom at de snakker på russisk,hehehe. Vi ble enige om
å møtes på vårt hotellrom. Vi har kjøpt inn kake og Åshild har innført røyking
kun i dusjen. Det er et skikkelig ekkelt konsept men jeg overlever.
Håvard:
Det samme skjedde i dag, jeg ble nødt til å stå opp tidlig for å få servert
kylling med makaroni. I tillegg fikk jeg ikke lov til å velge mellom kaffe eller
te. Så jeg endte opp med te. I dag ble jeg hetsa fordi Åshild tok opp min lille
missforståelse av navnet til Aetas sin katt. I går trodde jeg de hadde kalt den
”Moder russia”, men jeg hadde etterhvert forstått at det var Morassja,
eller.no. Åshild kunne selvfølgelig ikke la det ligge, til stor underholdning
for våre russiske venner. Jaja. Etter forskjellige saksdiskusjoner brukte
russerne lang tid på å diskutere hvilken kino vi skulle gå å se. Jeg sa til
Åshild at for min del kunne vi se hvilken som helst russisk film, men det korta
ikke akuratt ned diskusjonslengden. Når vi kom tilbake til hotellet diskuterte
jeg og Dima fra PiM framtidig atomarbeid mellom NU og PiM. Men så ringte Olja
og ville at vi skulle komme ned til rommet deres for å gå å se kino. Når vi kom
ned var det helt mørkt og jeg ante fare på fære. Plutselig ble lyset slått på
og jeg fikk bursdagssang, fin gave og kake. Slue russere altså. Den store
drømmen min hadde gått i oppfyllelse, jeg fikk feire bursdagen min i Russland.
Etter kakefest dro vi på et lokal resturrantdisko sted hvor kvelden fikk en fin
avslutning.
Mandag 4. oktober
Dagens frase: ja
prasto´dilsa (Jeg er forkjølet)
Åshild:
Vi sov så lenge at vi missa frokosten i dag. Vi sjekka ut av
hotellet klokka 12 og dro inn til byen. Vi spiste lunsj, shoppa litt, skrev
kort og drakk kaffe. Jeg er blitt litt forkjøla så vi stakk innom et apotek.
Russiske apoteker (Apteka) er kjempe bra. Der finner du en vidunderkur for alt!
Jeg fikk eukalyptustabelletter og eukalyptusnesespray � kjempe effektivt!
Klokka 22 gikk toget vårt fra Arkhangelsk. Nå er vi altså på tur til
Kandalaksha, hvor vi skal være med på en oljekonferanse som arrangeres av
forskjellige miljøvernorganisasjoner i regionen.
Josefine:
Bursdagsfesten var en suksess. Vi tillot oss å sove litt lengre så det ble
ingen frokost på oss. I dag skulle vi til Arkhangelsk by for å se hvordan det
så ut der. Vi fikk sendt kort,handlet litt og drukket kaffe. Alt man kan ønske
seg på en dag som denne. Vi dro innom et apotek og tok taxi til Ateas kontoret
for å hente bagasjen vår. Denne gangen var det en grønn volga, nok en gang min
favoritt bil. Nå sitter vi igjen på toget, denne gangen på vei til Kandalaksja
for å være med på en russisk oljekonferanse.
Håvard:
I dag prøvde jeg å gjeninnføre trenden min, med stor suksess! Jeg sov til halv
tolv og etterpå sjekka vi ut av hotellet og dro til Aetas sitt kontor hvor vi
satte fra oss sekkene våre. I dag skulle vi ut å oppleve Arkhangelsk by. Jeah.
Vi gikk på jakt etter et pizza sted, kjøpte frimkerer og skrev kort, var innom
den beste bokhandelen jeg har sett og drakk liksomkaffe i en varm liten cafe. Etter
å ha besøkt et apotek for å kjøpe vidundermedisin til Åshild tok vi taxi
tilbake til kontoret, uten sikkerhetsbelte. Det var som å være i en
dokumentarfilm og russisk uteliv. Med andre ord, veldig bra. Vel framme kom vi
til et kontor uten strøm, til Åshilds store fryd. Så satt vi oss på toget, denne
gangen med kurs mot Kandalaksha men uten Igor.
Tirsdag 5. oktober
Dagens frase: gdje
na´khådjitsa blji´zjajsjije atdji´ljenije mji´litsiji?( Hvor er
nærmeste politistasjon?)
Åshild:
Det var virkelig uutholdelig varmt på toget til Kandalaksha! Vi fikk
besøk av politiet også. De mente det var noe alvorlig galt med passene våre,
men de kunne ikke forklare oss det på engelsk så jeg måtte hente Dima fra PiM
som tok samme tog. Problemet var at politimannen mente at jeg oppholdt meg
ulovlig i landet, men egentlig hadde han bare misforstått immigrasjonskortet
mitt. Vi fikk avklart misforståelsen og politimannen unnskyldte seg både en og
to ganger. Det holdt visst ikke at de sjekka oss på toget, for da vi gikk av i
Kandalaksha ble vi sjekka en gang til. Denne gangen var det en hel horde av
politimenn som fulgte oss. Alt var greit, men de sa at de ville komme å sjekke
oss en gang til på hotellet der vi skulle bo! Vet ikke helt hva de venta å
finne...de kom i alle fall ikke tilbake for å plage oss mer. På hotellet fikk
vi god mat og en fantastisk seng. Lenge siden jeg har sovet så godt!
Josefine:
Våknet av at det var veldig varmt på toget. Det hadde vært fint om man
kunne åpne vinduene. vi fikk politiet på besøk på toget. De sjekket passene
våre og sa at noe var galt. Åshild måtte hente Dima så han kunne oversette, det
gikk greit etter hvert men de skulle sjekke oss nå vi gikk av toget også. Når
vi gikk av toget var det enda flere politifolk, det var fortsatt ikke noe galt.
Så tok vi buss til det nye hotellet.
Håvard:
Trenden begynner å ta seg opp, for i dag sov jeg ganske lenge. Når jeg er på
toget mister jeg helt tidsbegrepet, men jeg stod opp ganske seint altså.5 Fasinasjonen
min for dette toget er derimot er dalende. Det er crapperony luft og de gamle
folka ovenfor oss glaner på oss konstant! Jeg hadde blitt flau hvis noen jeg
satt å så på, forstod at jeg satt å så på dem. Men det gjelder tydeligvis ikke
i Russland. Kanskje det er noe vi gjør feil. Tror nemlig det er en ganske
etablert togkultur her. Ikke nok med det ubehaget, vi fikk også besøk av
politiet i dag. Den mindre hyggelige togdama hadde pekt oss ut og det skulle
vise seg at de mente det var noe feil med passene våre. Etter mye om og men,
bad de om unnskyldning, men sa at når vi kom fram måtte vi snakke med enda mer
politi. Vi ble mottatt av en horde med diverse politifolk og lokale russere.
Alt gikk bra etterhvert og vi ble kjørt til hotellet vårt av en hyggelig WWF
fyr. Badet på rommet mitt dertimot, var mindre hyggelig..
Onsdag 6.oktober
Dagens frase: ja
´gåladjin (jeg er sulten)
Åshild:
Vi stod opp tidlig (alt for tidlig) for å rekke konferansen, som
fant sted i et slags kulturhus. Deltakerne var stort sett eksperter av et eller
annet slag, miljøvernere eller fra de regionale myndighetene. Hele dagen var
fylt med foredrag om forskjellige miljøkonsekvenser ved transport av olje. For
å få eksportert mest mulig olje planlegges det en oljerørledning som skal gå
til Murmansk by. Murmansk ligger veldig bra til når det gjelder å få
transportert olje ut av landet. Det er skissert to forskjellige ruter for
rørledningen, den ene av de er lagt gjennom Hvitesjøen. Denne ruta er
miljøvernere mot fordi det vil være svært risikabelt for fugle- og fiskelivet
der. Det er mange usikkerhetsmomenter i forbindelse med denne rørledningen
fordi finansieringen ikke er på plass, derfor vet man ikke helt når eller om
ledningen blir en realitet.
Alle foredragene gikk på russisk og selv om vi hadde en tolk var det begrensa
hva vi fik med oss...Uansett er det utrolig viktig at det arrangeres slike
konferanser i Russland. Det at myndighetene møter opp og er med på å diskutere
miljøsikkerhet, er utvilsomt et steg i riktig retning.
På kvelden var det bankett som betyr mye mat og enda mer vodka.
Josefine:
Vi måtte stå opp tidlig i dag. Det var trist å måtte forlate den gode sengen
min. men litt må man jo ofre for å delta på en ordentlig russisk
oljekonferanse. På konferansen hadde vi tolk som oversatte for oss. De snakket
om Miljøkonsekvensene av oljeutvinning og det var masse forskjellige folk, fra
miljøbevegelsen, myndighetene og oljeindustrien for å nevne noen. Det var litt
vanskelig å følge med på hva tolken sa hele tiden så jeg må innrømme at jeg
ikke fikk med meg så mye. Men det viktigste var jo at russerne fikk diskutert
olje og det fikk de. På kvelden var det bankett med middag å dansing. Håvard
ble bokstavelig talt dratt bortover gulvet av en russer som syntes det var
dårlig at han ikke danset. Det var et veldig interessant syn for å si det sånn.
Håvard:
Nok en gang måtte mine planer vike, pga. russernes storstilte planer. Jeg stod
med andre ord opp forferdelig tidlig og fikk med med en rar frokost med en
slags rødbettsalat. Vi kom nesten for seint til seminarbussen, men rakk det. Vi
hadde en hyggelig tolk og jeg fikk med meg havlparten av foredragene. Essensen med
andre ord. Vi fikk hyggelig melding fra Norge om at UD hadde bestemt seg for å
øke tilskuddene til Russlandssamarbeidet. Konferansen var nok veldig bra, for
det hadde møtt opp folk fra russiske myndigheter og oljeselskap. Vi ble
etterhvert kjent med en del av miljøkidsa. De lurte på hva vi var eksperter i,
men Åshild forklarte at man ikke trengte å være eksperter i Norge for å bry seg
om miljø. Det og at vi ikke hadde visittkort, tror jeg de syntes var veldig
rart. En av de få damene sang en lokal sang om hvitesjøen, og da forstod jeg
hvorfor hotellet vårt i Arkhangelsk hadde en bølge i logoen sin. Det het nemlig
det samme som hun sang om. Jeg føler at russiskforståelsen min øker for hvert
minutt. Kveldens bankett utartert seg til en discoorgie av det værste, så vi
dro ganske tidlig tilbake til hotellet.
Torsdag 7. oktober
Dagens frase: o´vidjimsa (Vi
sees)
Åshild:
Vi tok toget som gikk 0730 fra Kandalaksha. (Denne turen tok
heldigvis bare fem timer) Alle tre sov hele turen, og plutselig (og endelig)
var vi tilbake i Murmansk. Utpå dagen gikk Josefine og Håvard for å
oppdage Murmansk litt mer, mens jeg ble igjen i leiligheta fordi jeg ikke følte
meg helt pigg. Leiligheta vår i Murmansk er veldig shabby på en bra måte, og vi
har verdens fineste utsikt fra kjøkkenet. Her ser vi rett på uendelig mange
blokker. Når det blir mørkt ute, ser man bare masse lys fra alle leilighetene.
På kvelden spiste vi middag og drakk kaffe på Mama Mia for å feire den siste
kvelden vår.
Josefine:
Vi tok et tidlig tog som gikk til Murmansk. Den tok bare fem timer og alle
sov hele veien. jeg og Håvard dro for å se litt mer av Murmansk, stakkars
Åshild har blitt syk så hun møtte oss senere istedenfor. I byen fikk jeg kjøpt
meg en sjiraff kopp som kanskje er det lureste jeg har kjøpt meg på hele turen.
Vi møtte Åshild og dro på Italiensk restaurant for å feire vår siste kveld i
russland. Da vi kom hjem viste Åshild oss den fine utsikten fra leiligheten om
kvelden. Fra verandaen kunne man se et opplyst russisk flagg som blafret i
vinden.
Håvard:
I dag stod vi opp urimelig tidlig for å ta toget tilbake til Murmansk. Jeg
må bare innse at planene mine blir styrt av noe større og mektigere. Vi slapp heldigvis
noen flere inkurier med det lokale politiet og var på god vei til murmansk. Jeg
sovna så og si med en gang, og ble brutalt vekket av en av togfolka som sa noe
på russisk. Jeg fikk altså ikke lov til å sove mer. Fremme i Murmansk rydda vi
litt i leiligheten før jeg og Josefine dro på bysafari og handlet
russlandsgaver. Til slutt møtte vi Åshild og vi feiret den siste dagen vår på
Mamma mia. Til vår store glede kom dama på bildene innom, men det så ikke ut
som om de ansatte var like begeistra som oss. Selvom det skal bli godt å komme
hjem, gleder jeg meg til neste tur.
