Natur og Ungdom har jobbet med miljøproblemer i Russland i over ti år. Her forteller vår Russlandssekretær, Heidi Kjærnet, om hvordan det er å snakke om miljøvern for russisk ungdom.
På autografjakt
-Hva synes du om klærne våre? Jeg ser på miniskjørtene, rysjeblusene, de steinvaska olabuksene, og sier: "De er fine".
Det var ikke klesspørsmål jeg var forberedt på etter foredraget mitt. Hadde jentene på skole 36 i Arkhangelsk i Russland spurt meg om papirindustrien, utslippene i elva Dvina og hvor faren deres skulle ha funnet jobb hvis fisken skulle leve, så kunne jeg ha svart dem. Heldigvis får jeg andre spørsmål også.
Under foredraget mitt om de globale miljøproblemene og hvordan vi i Natur og Ungdom i Norge jobber fram lokale løsninger, har jeg lagt merke til ei jente som sitter og lytter oppmerksomt på første rad.
Masha, tolken min, oversetter spørsmålet hennes: Er det noen i Norge som er uenige med dere, og hva gjør motstanderne deres? Jeg forteller at noen politikere sier de er enige med oss, men ikke gjør noe i praksis, og at andre politikere igjen ikke er enige i det hele tatt. Dessuten har vi jo en sterk industri i Norge, og mange der er redde for at hensynet til miljøet skal sette arbeidsplasser i fare.
Jenta nikker og smiler sjenert når Masha oversetter svaret mitt. Læreren skyter inn at det er akkurat som i Russland. Endelig noe de kan kjenne seg igjen i, tenker jeg. Jeg har snart reist rundt på skolene i Arkhangelsk-regionen i ei uke sammen med Ane fra Russlandsutvalget til NU og Masha fra miljøorganisasjonen Aetas for å fortelle at det nytter å engasjere seg for miljøet og at ungdommen er viktig. Noen ganger føles det som om kløften mellom Russland og Norge er uoverstigbar. Der vi har demokratiske tradisjoner, har de et tungrodd byråkrati, gjennomsyret av korrupsjon.
Men som jeg har sagt til det kjedsommelige i foredraget mitt: Ungdommen er framtida. Vi har ikke penger, makt eller utdanning, men vi har sterke meninger og vi kan jobbe sammen. Klart vi kan skape endring!
Det er slutt på spørsmålsrunden, og plutselig står femten jenter rundt meg med papir i hånda og lysende øyne. Det tar litt tid før jeg skjønner hva de vil. Min russiske venninne Masha forklarer meg fnisende at de vil ha autografen min og en liten personlig hilsen. For noen av dem er det ikke bare deres første møte med en frivillig miljøorganisasjon for ungdom, men også første gang de møter en utlending på nært hold. Det kan nok bli litt mye på en gang.
Les mer om Natur og Ungdoms arbeid i Russland