Halvparten av artene på rødlista lever i skogen. Vern av store, sammenhengende skogområder er helt nødvendig hvis Norge skal nå sitt mål om å stoppe utryddelsen av arter innen 2010. Norsk Institutt for Naturforskning har slått fast at vi må verne minst 4,6% av den produktive skogen vår for å få et tilstrekkelig vern.
Rødlista er en liste over norske plante- og dyreslag (arter) som er truet. Det fins en rødliste med oversikt over norske kartlagte arter, og en internasjonal rødliste. I den nyeste norske utgaven, fra slutten av 2006, er hver femte av de kartlagte artene regnet som truet. De største truslene mot artene er:
-
arealendringer
-
gift
-
beskatning
-
introduserte arter
-
klimaendringer
Arealendringer
79% av Norges urørte natur har forsvunnet de siste hundre årene. Menneskelig aktivitet fører til at mange arter får mindre områder å leve på. 85% av artene på rødlista trues av arealendringer. Eksempler på arealendringer er å hugge all skogen for å plante bare en sort trær. Andre eksempler er når vei- eller boligutbygginger tar verdifulle naturområder, eller når Forsvaret etablerer skytefelt som etterlater seg området ødelagt.
Mange arter er avhengige av store, sammenhengende skogsområder, og variert og uberørt natur, med trær og vekster i alle aldre, og i forskjellige nedbrytingsfaser. Når vi mennesker foretar inngrep som stykker opp naturområder, eller erstatter naturtypen i et område med ensartet natur, truer vi livsgrunnlaget til en mengde unike arter.
Klimaendringer
Klimaet har alltid endret seg. Men vanligvis skjer det over så lang tid at plantene og dyrene rekker å tilpasse seg endringene. Noen arter dør ut, mens andre og nye arter ”erstatter” de gamle. Mange arter endrer arvestoffet og egenskapene sine, så de trives bedre i det nye klimaet.
Menneskeskapte klimaendringer vil trolig bli den største trusselen mot det biologiske mangfoldet om kort tid. FNs klimapanel har slått fast at mellom 20 og 30 prosent av artene i verden står i fare for å dø ut som en følge av klimaendringene. Våre klimagassutslipp fører til global oppvarming, og at klimaet endrer seg raskere enn naturlig, så plantene og dyrene ikke rekker å tilpasse seg. Ofte er også arter som lever i et spesielt område avhengige av det klimaet som er akkurat der. Menneskeskapte klimaendringer vil føre til mer ekstremt vær, noe som kan ødelegge hele økosystemer med mange av arter.
Gift
Utslipp av kjemikalier og giftstoffer i natur påvirker naturmangfoldet i området. Det finnes mange typer giftstoffer som har ulike virkninger, for eksempel fins det giftstoffer som dreper alt liv. Sur nedbør har ført til at 2.500 vann i Norge har blitt fisketomme siden etterkrigstida. Andre giftstoffer forandrer planters og dyrs arvemateriale, noe som blant annet har ført til at purpursneglen mange steder har blitt tvekjønnet. Gift kan påvirke hele økosystem, blant annet har man funnet orrfugler og liryper i sør-Norge med store mengder bly i lever og nyrer, som de har fått i seg ved å spise planter som er påvirket av luftforurensning.
Overbeskatning
Ved at vi mennesker henter ut flere ressurser fra naturen enn naturen klarer å reprodusere, truer vi artsmangfoldet. Dette kalles overbeskatning, og er en følge av at vi mennesker setter våre egne behov foran naturens. Overbeskatning kan føre til at økosystemer forandrer seg, eller utrydde bestander helt.
Et kjent problem er overfiske. Flere fiskebestander i Norskehavet og Barentshavet har minsket kraftig, og at det har blitt færre fisk i disse havene har igjen ført til problemer for sjøfugl og sjøpattedyr som lever av å spise disse fiskene. Slik ser vi at våre inngrep påvirker hele økosystemer.
Introduserte arter
Fremmede arter som er kunstig innført i norsk natur, som for eksempel kongekrabben, kan forstyrre den naturlige balansen i et økosystem. For eksempel kan de utkonkurrere eller redusere de artene som allerede finnes i området, eller de kan ha med seg sykdommer som artene i området ikke er motstandsdyktige mot.
Kilder:
Norges Naturvernforbund
Miljølære
Artsdatabanken
