For mer informasjon og bilder: klikk her
FLÅVASSDALEN-TRILLEMARKA
Kommuner: Nore og Uvdal, Rollag, Sigdal Areal: Ca. 90 km2
Kartblad: 1615 II Nore, 1715 III Eggedal H.o.h.: 430-1071m.
UTM: NM 08-20, 61-77 Verdi: ***
Sammendrag - konklusjon
Området ligger i fjell- og åstraktene mellom Sigdal i øst og Numedal i vest. Det består av to vide dalfører (Flåvassdalen og Trillemarka), fjellpartier rundt dalførene og et relativt flatt forbindelsesområde dominert av flere store vann. I nordvest inngår et kupert fjell- og fjellskogområde og øvre del av et mindre dalføre, og i sørvest ligger et slakt bølgende platå. Området har flere vassdrag med en mengde større og mindre vann og tjern, elver, bekker og fattigmyrer. Flere vel avgrensete, til dels ganske store nedbørsfelt inngår. Berggrunnen består hovedsakelig av kvartsitt og kvartsskifer, lengst øst noe granitt og granodioritt. Lokalt (særlig i bratte partier i øst) finnes rikere bergarter, trolig amfibolitt og/eller glimmer.
Mellom- og nordboreal vegetasjonssone er klart dominerende, men også lavalpin og sørboreal inngår.
Fattige og middels rike vegetasjonstyper (røsslyng-blokkebærskog, blåbærskog, småbregneskog) dominerer, men variasjonen er stor. Lokalt finnes meget rike partier, bl.a. sørvendte skråninger med rik sørbergvegetasjon (dels med edelløvtrær) i øst. Fattigmyrer er vanlig, og stedvis inngår også små partier rikmyr. Langs myrer, bekkedaler og søkk er gran/bjørk sumpskog karakteristisk. Typisk særlig for Trillemarka er store, sammenhengende partier med kompakt gammel granskog. Furuskog, særlig av røsslyng-blokkebærtype, dekker store arealer i sør (Mesetfjell-Vardefjell-Venlifjella) og nordvest (Flåvassdalen). Skoggrensa ligger på 900-950m. Høyest oppe domineres skogen av bjørk, men det er gjerne sterkt innslag av gran helt opp.
Generelt kan skogen karakteriseres som naturskog lite påvirket av moderne skogbruk. Store arealer har flersjiktet, eldre naturskog i sen optimalfase, bledningsfase og aldersfase. Mye av skogen preges av gjennomhogster på 1800- og tidlig på 1900-tallet (plukkhogst, gruppehogster, gamle hesteveier) med relativt lite dødved og spredte signalarter. Kjerneområder med lavere påvirkningsgrad, mye dødved og stor konsentrasjon av signalarter dekker likevel betydelige partier. Disse fungerer som spredningskjerner for mange arter. I fjellskogen inngår flere steder partier med store mengder dødved og svært få hogstspor (til dels urskogspreg). Furuskogen i dalførene er generelt glissen og tydelig preget av hogst, selv om det ofte finnes en del gadd. Nede i Trillemarka står partier med svært glissen furuskog og stort oppslag av bjørk etter omfattende frøtrestillingshogst noen tiår tilbake. Lite påvirket, kontinuitetspreget furuskog med ganske mye dødved finnes spesielt i områdene Mesetfjell-Vardefjell-Venlifjella, men spredt også ellers. En del av furuskogen sør for og rundt Vardefjell har urskogspreg med svært gamle trær og betydelige mengder dødved, særlig stående.
Særlig den betydelige størrelsen gjør området verdifullt. Store områder er robuste mot kanteffekter, og størrelsen muliggjør et tilnærmet naturlig forstyrrelsesregime (brann, stormfelling, insekter). Det er stedvis høy økologisk kontinuitet, med mange signal- og rødlistearter av sopp og lav. Tilsammen er 32 rødlistearter observert: 18 sopp, 7 lav, 1 karplante og 6 fugl. På sikt er potensialet for utvikling mot en urskogstilstand god for store deler av området. En god del areal har et uberørt preg allerede. Naturtypevariasjonen (topografi, eksposisjon, næringsrikhet, fuktighet osv.) er stor, og gir stort biologisk mangfold. Lokaliteten er velegnet som referanseområde i mange sammenhenger, særlig pga. relativt store, stort sett intakte nedbørsfelt. I tillegg til de skoglige kvalitetene finnes også fragmenter av interessant kulturlandskap i tilknytning til enkelte setre.
I sørlig kant ligger Flåvassdalen-Trillemarka bare 1 km. fra Nysethøgdi-Rollagfjell, atskilt av det nylig hogde dalføret Øytjerna-Gammalsetra-Låkåsetvatnet. Sammen utgjør disse områdene det største gjenværende sammenhengende naturskogsområdet i Norge sør for Trondheimsfjorden (>150km2).
Gamle fløtningsanlegg er vanlig i hovedvassdraget i Trillemarka. Gamle setre i varierende stand finnes spredt i hele området. Det finnes også noen få hytter/koier av nyere dato. Moderne skogbruk nådde 1991 østlige deler av Trillemarka, med flere hogstflater og skogsbilvei inn til Grunntjern. I Kortefjell-området i vest går to veier inn i området, med tilhørende hogstflater. Sør for Vardefjell er det også nylig utført noen svært uheldige hogster i urskogspreget furuskog (men økologisk funksjon i lang tid framover pga. gjenværende dødved).
NYSETHØGDI-ROLLAGSFJELL
Kommuner: Rollag, Sigdal Areal: Ca. 56 km2
Kartblad: 1714 IV Flesberg, 1715 III Eggedal Hoh.: 280-897m.
UTM: NM 15-25, 49-62 Verdi: ***
Sammendrag - konklusjon
Området ligger på åspartiet mellom Sigdal i øst og Numedal (Rollag) i vest. Det danner vannskillet mellom Grytelva i øst, Nedalen i nord (begge drenerer østover til Simoa) og flere mindre vassdrag som drenerer til Numedalslågen i vest. Mange mindre nedbørfelt inngår.
Berggrunnen er fattig (kvartsitt og kvartsskifer, i øst granitt og i sør noe granittisk gneis). Dermed dominerer fattige vegetasjonstyper. Vegetasjonssonen er mellomboreal, nordboreal og lavalpin, samt sparsomt innslag av sørboreal lengst vest. Sørområdet er svært opprevet terreng med bratte fjellvegger, små kløfter og daldrag. Skogen ligger gjerne i beskyttede lommer mellom isolerte fjelltopper. Nord- og mellomboreal blåbærgranskog dominerer her. I nord er topografien langt mindre dramatisk; et slakt, bølgende åslandskap med stadig veksling mellom mindre fattigmyrer, åpne daldrag med småtjern og berglendte koller. Store arealer dekkes av fattig, mellomboreal furu-/barblandingsskog av røsslyng-blokkebær- og i liten grad bærlyng- og lavtype. Lengst øst inngår et større, flatt område med større fattigmyrer og glissen furuskog.
Hele området har gammel naturskog nesten helt uten moderne inngrep, men noen steder stikker veier innenfor avgrensningen (Rollagtjønn, Fjøslidalen, Tjønnsetertjønn) og i randsonene i øst finnes enkelte små hogstfelt. Det er nylig også foretatt forsiktig hogst lengst nordvest. I nord krysser ei kraftlinje området. Verneverdiene knytter seg særlig til det kuperte sørområdet, der flere av kjerneområdene har urskogspreg med minimal påvirkningsgrad og høy kontinuitet. Men også den nordlige delen er viktig å sikre, da så store arealer relativt lite påvirket furuskog er sjeldent, foruten at her også finnes dødvedrike granskoger med god kontinuitet. Størrelsen gjør området robust mot kanteffekter og muliggjør et tilnærmet naturlig forstyrrelsesregime (brann, insektangrep, stormfelling). Mange sjeldne arter er registrert, bl.a. 21 rødlistete (14 sopp, 5 lav, 2 fugl).
Gudbrandseterfjellet lengst øst er en helt spesiell lokalitet og beskrives for seg. Her er hele 28 rødlistearter observert (NISK forskningsområde), av sopp og lav bl.a. 2 direkte truete og 6 sårbare. Artslista for storområdet omfatter ikke Gudbrandseterfjellet.
I nordvest ligger området bare 1 km. fra Flåvassdalen-Trillemarka, bare atskilt av det nylig hogde dalføret Øytjerna-Gammalsetra-Låkåsetvatnet. Sammen utgjør disse områdene det største gjenværende sammenhengende naturskogsområdet i Norge sør for Trondheimsfjorden (>150km2).
GUDBRANDSETERFJELLET
Kommune: Sigdal Naturtype: granskog, furuskog, løvsuksesjon, sumpskog
Kartblad: 1715 III Eggedal H.o.h.: 405-680m.
UTM: NM 237557 Areal: Ca. 3300 daa.
Dato: 1996-2000 Verdi: ****
Sammendrag - konklusjon
Lokaliteten ligger i åslandskapet mellom Sigdal og Numedal, 4-5 km. vest for Soneren. Nedre del består av deler av et stort, flatt område med fattigmyr og glissen furuskog. Vestover stiger terrenget bratt opp en østvendt li til et platå med myrer, koller og furu-/barblandingsskog, før nok ei li med granskog følger i østskråningen av Gudbrandseterfjellet. I sørvest er noe vest- til sørvendt terreng med varierende skogtyper også inkludert. Området grenser i øst til et stort, flatt fattigmyrområde, i sør til skogsbilvei, i vest til skogsbilvei, hytter og mer påvirket skog og i nord til fattigere, mindre interessant gammelskog.
Lokaliteten ligger i mellomboreal vegetasjonssone. Bergrunnen er granitt og granodioritt (lokalt trolig rikere innslag, trolig amfibolitt).
Gudbrandseterfjellet har stor variasjon i naturtyper og vegetasjon på relativt lite areal, med mange forskjellige skogtyper og sterkt varierende bonitet. Topografien varierer også endel. Gammel, noe plukkhogstpåvirket naturskog dominerer, men betydelige deler av midtre parti har svært beskjeden påvirkningsgrad. Det er betydelig innslag av gamle og grove løvtrær, særlig osp, i store deler av området. Mengden nøkkelelementer som gamle trær, læger, gadd, høgstubber og bergvegger er høy.
Et stort antall rødliste- og signalarter er registrert, flere opptrer rikelig. Området er viktig som leveområde for hakkespetter og andre hullrugere. Svært mye dødved av flere treslag, gamle trær og gunstig, varmt lokalklima gjør trolig hovedlia til et rikt insektmiljø.
Stor variasjon og lav påvirkningsgrad resulterer i stort biologisk mangfold og høy verneverdi.
Området benyttes aktivt i forskningssammenheng av NISK (prosjektet Miljøregistrering i skog). Ifølge NISK er hittil 28 rødlistearter registrert.
Lokaliteten utgjør østligste del av storområdet Nysethøgdi-Rollagsfjell (totalareal ca. 56 km2).