Det er 650 km motorvei i Norge. Mange synes det er for lite og roper høyt om mer, og det bygges stadig flere og bredere veier. Når det bygges veier med plass til flere biler, øker forurensningen fordi den nye plassen på veien vil fylles opp. For at det skal være mulig å redusere utslippene så mye som trengs for å redde verden fra klimaendringene, må utslippene fra veitrafikken drastisk ned. Løsningen er å slutte å bygge nye, store veier og samtidig satse stort på den miljøvennlige kollektivtrafikken.
Problemet med nye veier som har plass til flere biler, er at de favoriserer privatbilene framfor den miljøvennlige kollektivtrafikken. Det er bilen som tjener mest på nye veier. Bussen trenger også gode veier å kjøre på, men veier som øker kapasiteten, gjør det mer attraktivt å kjøre bil enn buss.
Første skritt for å snu en negativ utvikling, er å slutte å legge til rette for den. Det betyr at det ikke må lages bredere og raskere veier som gjør at trafikken øker og kollektivtrafikken taper. Det går ikke an å bygge seg ut av trafikkproblemene. Det viser seg at veiutvidelser i hovedsak bare fører til at veien fylles opp av ny trafikk.
Ulykker er et mye brukt argument for nye firefelts motorveier, særlig på grunn av de mange møteulykkene. Men det er ikke flere felt på veien som redder liv, det er det at kjøreretningene er skilt fra hverandre. For samtidig som det stadig bygges nye, brede veier, blir de gamle veiene bare dårligere, fordi politikken som føres prioriterer nye, forurensende veier framfor sikring av dagens veinett. Ved å bygge fysisk midtdeler og gjennomføre andre trafikksikkerhetstiltak på dagens tofeltsveier, kan mange flere liv reddes på mye kortere tid. Vedlikehold av dagens veinett er den riktige løsningen for trafikksikkerhet og miljøet, ikke nye firefelts motorveier.
































